Statens utdanningskontor i Aust-Agder: DET BLIR "BRYLLAUP !" HOVIS går saman med Kystprogrammet i 1996! Bekkis og Vanda går saman til eitt ferskvassprogram. Det var ein glad leiar for dei nasjonale miljøprogramma, Hans Georg Toreskaas ved Statens utdanningskontor i Aust-Agder som opna miljøkonferansen 1. - 3. oktober med denne meldinga. Det gledelege i denne meldinga er at både HOVIS (Havovervaking og varsling i skolen) og ferskvassprosjekta VANDA og BEKKIS skal gå vidare. HOVIS-prosjektet er eit forholdsvis tungt prosjekt fordi det krev mykje utstyr, bruk av båt og stor grad av nøyaktigheit i registreringa. Dette er nok grunnar til at relativt få skular har våga å engasjere seg i det og det vart ikkje lettare etter at det kom nye reglar for bruk av båt og redningsutstyr sist sommar. Ei arbeidsgruppe på konferansen etterlyste ei avklaring på økonomiske spørsmål når ein må leige båtar, utstyr , materiell og personressursar, men største problemet er å motivere lærarar til å nytte Kyst/Hovis. Stort behov for kurs blant lærarane For å auke oppslutninga om Kyst/HOVIS er det ein nærast ein føresetnad at skulane må få tilbod om kurs. Det er allereie avvikla kurs der Kyst/HOVIS er sentrale emne t.d. ved Miljøskulen i Dalsfjord som er HOVIS-operatør i Møre og Romsdal, og det er planlagt fleire slike kurs i 1996. Kyst/HOVIS - eit lykkeleg ekteskap? Skiljet mellom arbeidsfelta til Kyst- og Hovis går i fjøra, men ein kan setje det litt på spissen ved å spørje om ein hegre som står midtleggs ute i sjøen og fiskar høyrer til Kyst- eller Hovis. Det er ikkje sikkert at det er noko naturleg skilje. Det kan vere like naturleg at ei arbeidsgruppe brukar Kystprogrammet sine oppgåver til sjømålet og at same gruppa går i gang med høvelege modular frå HOVIS. På denne måten kan vi få kartlagt kystområde med data både frå land og sjø. Val av arbeidsoppgåver Både Kyst og HOVIS har eit rikt utval av arbeidsoppgåver, og til saman blir det ei umogleg oppgåve å gjennomføre alt - det er det heller ingen som ventar. Når det nye Kyst/HOVIS programmet ligg føre ut på våren 1996, vil det både få nytt namn og eit revidert sett av oppgåver. Det blir like vel opp til kvar enkelt brukar å avgjere kva for oppgåver som kan gjennomførast og som høver i lokalmiljøet. "Kva skal barnet heita?" Namnet på det nye programmet var ikkje klart på konferansen, og vi trur nok at gode idear blir mottekne med takk. Redaksjonen skal meir enn gjerne formidle framlegga til rette vedkomande!

Universitetet i Bergen tek over den sentrale miljødatabasen og det faglege ansvaret for miljøprogramma. Institutt for fiskeri og marinbiologi satsar på informasjon frå Kyst/HOVIS i forskingsarbeidet. Professor Dag Møller ønskte deltakarane på miljøkonferansen velkomne til Institutt for fiskeri og marinbiologi både i anledning det første møtet og til eit samarbeid til gjensidig nytte og inspirasjon. Professor Møller gav klart uttrykk for at instituttet hadde bruk for informasjon frå miljøprogramma og at samarbeidet med IT-avdelinga ved universitetet ville sette dei i stand til å gi både oppgåver og tilbakemelding. Sett frå eit HOVIS-synspunkt, er tilknytinga til Institutt for fiskeri og marin biologi svært interessant. Som kjent, er marin biologi eitt av arbeidsfelta for HOVIS og vi håpar at marinbiologane ved Instituttet vil vere med på utforminga av det nye Kyst/HOVIS programmet. Det har vore eit ankepunkt mot både Kyst og HOVIS at registreringane ikkje har vorte tekne alvorleg i forskingsmiljøa og dermed har tilbakemeldinga til brukarane avspegla dette. Forskar Torleif Brattgard ved Instituttet gjorde det klart at det måtte stillast krav til registreringsarbeidet for at det skal ha verdi, men han var innstilt på å arbeide seriøst med dette. Som HOVIS-operatør ser eg i alle fall fram til samarbeidet med INSTITUTT FOR FISKERI OG MARIN BIOLOGI med store forventingar.

Blindheim Ungdomsskole Vi planter trær Sjuendeklassingene ved Blindheim ungdomsskole arbeidet iherdig med plante ut trær rundt skolen som del av skolen miljøundervisning. Løv- og bartrær i mange varianter fikk et nytt hjem, og nå kan Blindheim u.skole skryte av å ha nærmere 40 ulike trearter rundt skolen. 21 av disse ble plantet ut i går. Men hva er bakgrunnen for denne gartnervirksomheten? - Trærne er plantet ut både for forskjønning og til bruk i undervisningen. - Alle trærne skal registreres slik at elever og lærere kan gå rett utafor døra og se de forskjellige artene etterhvert som de dukker opp i pensum.Og så pynter de samtidig opp rundt skolen, forteller Sosiallærer Ole Jonny Larsen. - Skolen søkte for ett år siden Møre og Romsdal skogbruksselskap om støtte til utplanting av trær forteller miljøkontakt Bodil Skorgevik. Vi fikk 5000 kroner fra Width Endresens skogfond og disse pengene blir brukt til opparbeiding av en spesiell tresamling på skoleområdet. - Sjuendeklassingene er delt opp i grupper som har ansvar for hvert sitt tre. Vi håper at treplantingen på denne måten også vil være med på å gjøre elevene mer miljøbevisste, sier Skorgevik. Hittil har i alle fall elevene vist seg svært ivrige. - Det er gøy å få ansvaret for hvert sitt tre, sier elever i klasse 7B. På denne måten føler vi at vi tar direkte del i arbeidet med å ta vare på nærmiljøet vår. Det har også vist seg at trærne er blitt så populære i nærmiljøet at de er blitt spadd opp og står sikkert til pryd i private hager. - De som vil oppleve trærne våre kan komme hit, så skal vi fortelle om dem, sier elever på Blindheim ungdomsskole.

Tverretatlig miljøprosjekt i Kristiansund: Miljøgrupper i grunnskolene og barnehagene i Kristiansund Elevgruppene innkalt til kurs i kildesortering, avfalls-behandling, kompostering, inneklima, prosjektunder-visning, global tenkning-lokal handling, 100 m skog m.m. Resultatet av dette er at alle skoler og barnehager driver med papir- og melkekartonginnsamling og de fleste er i gang med kompostering! Det er etablert en TVERRETALIG ARBEIDSGRUPPE med medlemer fra bredden i skoleverket, miljøvernlederen, seksjonslederen i Teknisk etat, miljøkonsulenten, fylkes- og lokalleder i Miljøheimevernet og representanter fra 2 større bedrifter i kommunen. Også Fylkeskontaktgruppa i Miljø har vært representert. Denne gruppa har fått oppgaver som førte til en MILJØDUGNAD i Kristiansund. Det ble en solid dugnad hvor Miljøheimevernet stod i fokus. Alle byens husstander skulle besøkes av elever fra ungdomsskolene og den videregående skolen som delte ut handlingsark for å motivere folk til å delta i Miljødugnaden. Noen dager i forveien skulle elevene undervises i miljøvern og selv bli motivert for oppgaven. Det unike her, var at det var deltakerne i det Tverretatlige miljøprosjektet som sto for denne undervisninga. Her var det f.eks. en leder for en kjent bedrift som fortalte om miljøarbeidet ved bedriften. Hele 27 kalsser ble i løpet av noen få dager undervist av denne gruppa. Resultatene av innsatsen er ennå ikke klare, men erfaringene så langt er meget positive. Et av de viktigste målene med det tverretatlige arbeidet, er at vi kan oppleve å vere ressurser for hverandre på alle nivå! Dette virker utviklende og positivt overfor hverandre og samfunnet. I Kristiansund er det kommet igang et meget godt tverretatlig samarbeid innen miljølære. Det er Pedagogisk senter ved skolekontoret som har tatt initiativet og utarbeidet en spennende samarbeidsmodel. Utgangspunktet var å få til noe i fellesskap mellom barnehage, grunnskole og videregående skole. Det skulle utarbeides en miljøplan hvor det var en sammenheng og en rød tråd hele veien. Siden Kristiansund kommune allerede var godt igang med arbeid og tiltak innen ressursproblematikken, var det naturlig for oss å knytte oss opp mot dette og ta utgangspunkt her. Dette førte til at interessen for å bli med i det tverretatlige miljøprosjektet ble meget stor. Her kunne man fort oppdage den gjensidige nytten av hverandres innsikt og ressurser. Arbeidsgruppen som ble nedsatt skulle utarbeide konkrete tiltak og prosjekter for samarbeid innen feltet, men det utvikles også synspunkt på muligheter til videre utvikling innen samarbeidet forteller Paul Levinsen som er veileder i Miljø ved Pedagogisk senter ved skolekontoret i Kristiansund.

Miljøkontakt samarbeider med databasen ved AV-sentralen i Volda. VBBS-basen som han heiter, skal vere MILJØKONTAKT si elektroniske postkasse der stoff til avisa kan leggast inn. Vi vil også legge inn nokre arbeidsoppgåver til dykk som har datautstyr og modem, men oppgåvene kan de også finne i MILJØKONTAKT i februarutgåva! Vi har kontakt med nokre personar og institusjonar som ønskjer seg informasjon om ting som skjer i naturen eller i miljøet rundt om i fylket til visse tider på året. Dei kjem med oppgåver og instruksjon om korleis desse oppgåvene skal løysast både i Miljøkontakt og innlagt på VBBS-basen. Vi vonar mange kan vere med på dette eksperimentet som kan bli interessante oppgåver innan naturfag, samfunnsfag og miljølære I tillegg kan det vere med på å skaffe viktig informasjon til forsking og næringsliv!

Alt stoff til bladet bør innleverast i elektronisk form. Skriv i ein teksthandsamar og send til Miljøkontakt, AV-sentralen i Volda. Best er det å sende stoffet til AV-sentralen sin elektroniske database, VBBS. Denne når du med modem, tlf 70 07 69 00. Her vil du samtidig kunne finne relevant stoff frå andre innsendarar. Ei elektronisk utgåve av bladet vil også finnast her. Du kan også sende via Internett. Adressa er då Staale@av-sentralen.no. Ein diskett i posten går også an. Bruk ein vanleg teksthandsamar, t.d. WP eller Word, og hugs å skrive utan å trykkje lineskift anna enn ved nytt avsnitt. Biletmateriell kan også gjerne vere elektronisk og sendt til oss via elektronisk post. Vi reknar likevel med at berre dei ferraste har utstyr for å lese over bilete til dataformat, så det er heilt greitt å få vanlege bilete. Farge eller svart/kvitt. I bladet blir alt trykt i svart/kvitt. Hugs at det viktigaste er å levere inn stoff som har med arbeidet for miljøet å gjere. Kom med det de har, og produser gjerne meir og send til oss. Ikkje ver alt for kritiske med omsyn til korleis det er skrive. Vi vil heller ha noko som er litt feiltasting i enn ikkje noko i det heile.