Foreldreerfaringer med Norsk Nettskole

- Av Mari Helene Tønsberg Passas- 

Våre erfaringer med norskundervisning må derfor bli annerledes enn f.eks. for barn av norske foreldre i utenrikstjeneste eller lignende, som kun oppholder seg i utlandet for en periode.

Siden barna var helt små har jeg prøvd å holde norsk språk og kultur levende hos dem, og det krever stor innsats i et miljø hvor den nasjonale greske påvirkningen er sterk. Alle norske foreldre med barn i utlandet vet hvor krevende dette er,- man virker både vanskelig og sær ved å tviholde på sitt eget språk i omgang med barna. 

Men det er nødvendig, og bare nettopp ved å være konsekvent, kan man oppnå tospråklige barn med alle fordeler det gir for barna nå og seinere i livet. Innsatsen er faktisk progressiv med alderen, - jo eldre barna blir, jo mer kreves det for å holde norsken ved like. Ved skolealder er det ikke lenger nok med eventyr og sang, - barnet skal også lære å lese og skrive norsk på en tilfredstillende måte.

Her kommer den kompletterende undervisningen for norske barn i utlandet inn i bildet, det er faktisk det eneste undervisningsalternativet som finnes i fagene KRL, samfunnsfag og norsk. Dessverre er den svært beskjedent i omgang, - elevene får kun en time i uka i 30 uker, og det sier seg selv at det er svært begrenset hva man kan dekke i de tre fagene på en time. 

Forøvrig synes jeg at den kompletterende norskundervisningen har fungert bra, det var et sted å begynne, og siden fikk man supplere selv med andre norskinspererte aktiviteter. Dette er et tilbud vi fikk for en del år siden, - og for oss har det virket som et bindeledd mellom egeninnsats på den ene siden og så endelig nettskolen på den andre.

Nettskolen kom som en gledelig nyhet til oss, - men etter nærmere ettertanke må det innrømmes at jeg fikk litt kalde føtter. Var jeg, som norsk forelder, kompetent til å hjelpe og sette Eva i gang med dette? Som engelsklærer er min bruk av PC'en begrenset til skriving av oppgaver og TESTer, og Internett var jeg så og si totalt ukjent med. Riktignok har vi en meget datakyndig pappa i huset, men han er ikke norskkyndig. Dette med nettet måtte vi antagelig lære sammen fra bunnen, Eva og jeg.

Mine bekymringer skulle imidlertid vise seg å være ganske grunnløse. Riktignok hadde vi noen problemer i begynnelsen, men de var mer av teknisk art enn noe annet. Eva viste seg å ta dette med data og Internett med storm, - og sammen med nettlærer overvant hun begynnervanskelighetene ganske snart.

Hun lærte å skrive, ''klippe'' og ''lime'' tekster, logge seg inn på sider, og å finne fram i Nettbiblioteket. Hun lærte seg å jobbe med ukeplaner og syntes det var greit med nettlærers respons i den elektroniske arbeidsboken. 

Alt dette som jeg som nybegynner var bekymret for, - gikk som en drøm. Snart var min rolle begrenset til den jeg er vant med, - nemlig den assisterende lærerens. Jeg hjalp henne med selve oppgavene, - ord, og vendinger, rettskriving, litt grammatikk osv., den tekniske delen og bruk av PC'n tok hun seg av selv. 

Nettlærers hjelp og støtte var uvurderlig, stadig lærte hun noe nytt. Dette var spennende saker, en helt ny verden ble åpnet for henne, akkurat som å lære et nytt språk åpner nye horisonter for oss. Hun lærte å mestre noe hun før bare kunne beundre hos andre, kun følte seg rik over å kunne ta del i dette med Internett og data generelt. 

Her må det nevnes at greske skoler ligger langt etter de norske når det gjelder undervisning og bruk av PC, det er ingen selvfølge at skolen er utrustet med PC er til elevenes bruk. Det er derfor ikke alle barn som får data opplæring, selv om selvfølgelig flere og flere familier anskaffer seg PC hjemme.

Dette med å undervise egne barn, kan være så mangt, og jeg vet at mange finner det vanskelig. (Mamma skal ikke være lærer, hun skal være Mamma, ikke frøken.) Jeg tror at dette har noe med ens egen innstilling å gjøre, og selvfølgelig med elevens syn på det aktuelle faget. 

I vårt tilfelle har det ikke vært noe problem, - siden jeg har vært mine barns lærer i kompletterende norsk i flere år, og det er noe de er vant til. Når vi har time, fordrer situasjonen seg, og man glir inn i rollene som lærer og elev.

Et aktuelt spørsmål for oss i fjor var hvor mye jeg skulle hjelpe Eva med leksene. Selv om norsken hennes var på et tilfredstillende nivå, hadde hun en tendens til å tenke gresk mens hun skrev norsk, og det ble mye gresk/norsk. I samråd med nettlærer ble vi enige om at jeg kunne hjelpe henne litt, men selvfølgelig la henne jobbe og uttrykke seg fritt. 

Men etter en stund ble språket hennes gradvis bedre, og hun ville nesten ikke ha hjelp av meg i det hele tatt. Hun jobba selvstendig og greit og argumenterte med at hvis jeg hjalp henne, ville jo ikke nettlærer se hva hun kunne greie selv. 

Hun brukte etter hvert mindre tid på nettleksene, og ting fungerte bra. Nå hjelper jeg henne sjelden, men jeg er tilgjengelig hvis hun vil spørre om ord og utrykk, men jeg er selvfølgelig opptatt av nettlærers rettinger og kommentarer i den elektroniske arbeidsboka.

Nettbasert undervisning har utvilsom mange fordeler. Eleven lærer seg å jobbe med fag på PC og Internett, på et tidlig stadium, - dette er uvurderlig i seg selv i vår tids dataalder. En annen ting er at eleven lærer seg å holde tidsfrister, - leksene blir lagt ut og skal gjøres i løpet av en uke. Man må beherske dette med å sette av tid til å få arbeidet unna. Dette er nyttig lærdom for ''unnasluntrere''. Elevene lærer seg å jobbe uavhengig og bruke blant annet Nettbiblioteket og Internett generelt for å skaffe seg informasjon om ulike temaer. 

Men styrken ved undervisningstilbudet som Norsk Nettskole gir, må jo nettopp være det at den er nettbasert, og dermed gjør det mulig å nå elever med tilknytting til Norge i utlandet. -Elever som ellers ikke ville hatt et slikt tilbud med de opplagte fordeler det gir.
Hvis man sammenlikner nettbasert undervisning med vanlig klasseromundervisning, må man også peke på enkelte svakheter. Eleven har ikke den direkte kontakt med lærer og medelever som han har i et klasserom, og det kan føre til at man kanskje mister ''tråden'' litt. Likevel har ikke dette vært noe problem for Eva, da hun hele tiden har hatt kommunikasjon via e-mail både med lærer og andre elever og nettlærers respons på innleverte arbeider har vært rask og positiv. 

Ellers må det jo nevnes at Nettskolen krever en ganske stor grad av selvdisiplin fra eleven sin side. Det er ikke alltid like lett å sette seg ned med norsklekser på toppen av andre lekser. Men dette løses ved planlegging, man prøver å legge nettleksene til en mindre belastet dag eller kanskje til helga. Det er tross alt ikke meninga at man skal bruke mer enn to timer i uka.

Personlig mener jeg dessuten at det er en forutsetning at eleven har relativt gode norskkunnskaper for å kunne følge nettbasert undervisning. Dette gjelder selvfølgelig for barn som vokser opp i et delvis tospråklig miljø i utlandet. Hvis man ikke har fulgt opp med norsk påvirkning fra meget ung alder, blir det vanskelig for et barn med veldig haltende norsk å følge med.

Omfanget av tilbudet på tre fag synes jeg er passe, det hadde blitt for stor arbeidsbyrde med flere fag. 
Dette med å forholde seg til to skoler samtidig, lokal skole og Norsk Nettskole, fungerer bra, det er to forskjellige ting som vi holder avskilt. Men på ett område virker nettskolen utfyldene på den greske lokale skole og det er i faget i KRL. I gresk skole lærer man kun om den kristne gresk ortodokse tro, mens man i norsk KRL også får innblikk i andre religioner og livssyn. Også i samfunnsfag har det vært interessant å sammenlikne forskjellige temaer. 

Jeg tror det har stor betydning for barna å forholde seg til en vertsklasse i Norge. For Eva har dette vært veldig positivt, særlig i begynnelsen da elevene i klassen i Hedalen fikk henne til å føle seg velkommen. Hun følte at hun var en del av et hele, og at hun fikk veldig god kontakt med de andre elevene. Kontakten ble flittig holdt ved like via e-mail, og selvfølgelig ytterlig forsterket gjennom ''Praterommet'' og ''Forum''. 

Dette med å få god kontakt med de andre i klassen, har jo noe å gjøre med hvor sosial man er ellers. Noen har en høyre terskel når det gjelder å ta initiativ til kontakt med andre, og dette vil jo også gjelde her. I ettertid har Eva særlig holdt kontakten ved like med to tre elever, og det er veldig positivt.

Skoleavisa ''Globalnytt'' er et verdigfullt organ i tillegg til undervisningen. Her får elevene et innblikk i hva som foregår i de andre elevenes hverdag, samtidig som de har anledning til å skrive om ting som opptar dem. Etter jordskjelvet som rammet oss i september i fjor, fikk Eva mulighet til å fortelle om hvordan hun opplevde det. Hun har også skrevet eventyr i Globalnytt. 

Læringsutbytte av undervisningen i Norsk Nettskole er helt uvurderlig for oss nordmenn med barn i utlandet. Det at man kan ta grunnskolen via Internett og få vitnemål etter tiende klasse, er fantastisk i seg selv og kan muligens åpne dører for videre skolegang i Norge. 

Nettskolen har også meget stor betydning når det gjelder kontakten med Norge. Vi må huske på at norske barn i utlandet ikke bare ofte er tospråklige , men også tokulturelle og tonasjonale. Nettskolen og kanskje særlig vertsklassen hjelper netteleven til å identifisere seg med Norge og norske barns hverdag og interesser generelt. 

Eleven får kontakt med Norge på en helt annen måte enn de ville fått bare gjennom en norsk forelder og ett eller to Norges-besøk i året. Siden kan jo barnet velge med hensyn til framtidige studier osv. En ting er sikker, Norsk nettskole er meget verdifull for oss!