PEDAGOGISKE OG TEKNISKE UTFORDRINGER I NETTUNDERVISNING

Noe av fordelen med å ha elever spredt rundt i verden; i hvert sitt rom, ved hver sin datamaskin – det er at man i stor grad kan konsentrere seg om det faglige.

 

Enhver lærer vet at man må bruke mye tid i ”vanlige” klasser til ting som ikke har med fag å gjøre. Og vi som har hatt krevende klasser vet at slike ting tar mye tid – kanskje for mye tid. 

Den største ulempen med å ha elevene spredt rundt i verden – på hvert sit nes – er at man ikke bruker tid felles til ”utenomfaglig” prat. Til å ta opp ting vi tenker på, slåss for å komme først ut av døra i matfri, diskutere om man skal være ute eller inne i friminutta og sånt. For denne daglige - mer uformelle – kontakten skaper samhold, kjennskap og vennskap. Det får vi ikke i samme grad over Internett. 

Dette viser at det er fordeler og ulemper med det meste – også med undervisning over Internett. 

 

Pedagogiske og tekniske utfordringer

 

Jeg skal snakke mest om det som har med skolefag og tilrettelegging av lærestoff å gjøre. Mest om pedagogiske utfordringer og lite om tekniske utfordringer. Dette har en naturlig årsak – for jeg har ikke så mye teknisk kunnskap at det er noe å skryte av.

 

Men jeg må allikevel få lov til å skryte av nettelevene våre. Det har ikke tatt lange tida for dem verken å bli fortrolige med å bruke e-post til innlevering av oppgaver eller å søke på Internett etter bakgrunnsstoff til bruk i oppgaver. Jeg har kun hatt ungdomsskoleelever å forholde meg til – og etter hvert så er vel dette en gruppe ungdom som er veldig fortrolige med dette mediet. Mer fortrolige enn oss som er blitt litt eldre. Derfor har ikke dette med teknisk bruk av Internett/e-post vært noe jeg har behøvd å bruke tid på å hjelpe elevene med.

 

Blant de yngre elevene har det nok vært mer usikkerhet knyttet til den tekniske bruken av datamaskinen. Her har foreldrene hjulpet til, og etter hvert har også disse elevene blitt fortrolige med bruken av utstyret.

For de som har vært usikre, har Arne laget et kurs i bruk av Internett/e-post som ligger på nettsidene våre. Også her har elever og foreldre kunnet hente hjelp hvis det har vært behov for det.

 

En annen teknisk utfordring har vært ulike typer ”kræsj”. Virus eller andre skumle ting som har satt maskiner ut av spill for en kortere eller lengre periode.

 

Dette kan vi i Norsk nettskole gjøre lite med – annet enn å sitte og vente til ting blir reparert. Når dette har skjedd – har ikke elevene alltid fått gitt oss nettlærere beskjed om hvorfor innleveringer ikke kommer som planlagt. Men vi har fått beskjed så fort de har kommet ”på lufta” igjen (og da har det nok også svevd noen e-poster med purringer ute i verdensrommet – som da blir lastet ned).

 

En siste ting jeg vil nevne, det er kapasiteten på telelinjene ute i den store verden. Vi her i Norge er faktisk bortskjemte med både stabilitet og kapasitet på telenettet. Da jeg sendte ut tentamensoppgaven i norsk før jul – et dokument med mye bilder, men komprimert med programmet Win Zip – fikk jeg denne tilbakemeldinga fra Mongolia: Tentamensoppgaven er kommet fram, og det tok bare 45 minutter å laste den ned......

 

Dette kan også bli et lite problem når vi på ukeplaner henviser til sider på Internett. Dette kommer jeg tilbake til senere. 

Men så var det de pedagogiske utfordringene – og nå føler jeg meg på mye tryggere grunn.

Vi i Norsk nettskole følger L97 og prøver å ordne ting praktisk når det gjelder å oppfylle måla der. Jeg må innrømme at ikke alt er like lett – og for å være helt ærlig, så hoppet jeg over et av hovedmomenta i norskfaget i fjor. Et av hovedmomenta for 8. klasse sier nemlig: I opplæringa skal elevane syngje og danse/dramatisere nokre folkeviser...... Helt sikkert ikke umulig å få til – i hvert fall ikke synginga – men det så jeg meg ikke helt i stand til å klare.

 

I vår tilrettelegging av lærestoffet har vi jo naturlig tilgang til et av verdens største – men tildels usystematiske bibliotek – Internett. Alle elevene har tilgang til det samme mediet. Uavhengig av hvor i verden man befinner seg og hvilken tid på døgnet det skulle være .

Og jeg mener at hvis vi klarer å bruke dette mediet på den rette måten, så er det den beste læreboka man kan få.

 

Stoffet er oppdatert, man har tilgang til artikler fra alle verdens aviser – nesten. Dokumenter fra offentlige forvaltningsorgan blir raskt tilgjengelige, ulike organisasjoner legger ut informasjon – for å nevne noe.  Jeg mener også at i forhold til lærebøker – som mange lærere dessverre føler seg fryktelig bundet av – er Internett suverent.

 

Lærebøkene blir fort gamle, ting som skjer etter lærebøkene er kommet ut står det jo ingenting om i dem (selvfølgelig). Dette er noe av bakgrunnen for at jeg i fjor høst ønsket å nedtone bruken av lærebøker og heller ”snekre sammen” arbeidsprogram med bakgrunn i mange kilder.

Og det er jo L-97 som sier hvilke mål vi skal jobbe mot – ikke læreboka. Så L-97 (og sikkert de gamle mønsterplanene som jeg ikke har studert så nøye) åpner for å bruke mange typer læremidler, andre enn læreboka. Det er måla som styrer – ikke læreboka. 

En typisk ukeplan for 9. klasses nettelever ser slik ut:

Et typisk lærebokuavhengig arbeidsprogram ser slik ut:

 

Her har jeg funnet mange flotte faktaopplysninger om samisk litteratur på biblioteksidene hos Troms kulturnett. Grunnen til at jeg har kopiert sidene over i FP og laget mine egne sider av det – i stedet for å henvise elevene til den aktuelle sida på Internett – er at jeg har laget forklaringer til noen av orda.

 

Og da er vi inne på noe som kan være vanskelig når det gjelder å finne lærestoff på Internett. Nemlig at mye av informasjonen som ligger på nettet ikke er tilrettelagt for den aldersgruppa vi jobber med – barn mellom 10 og 15 år.  En del av stoffet må omarbeides og tilpasses. 

Dette gjør denne måten å jobbe på ganske tidkrevende (i forhold til å forholde seg til ei lærebok som både har ordforklaringer i margen og oppgaver etter hvert kapittel); 

• For det første må man finne det aktuelle stoffet. Heldigvis har vi vårt eget bibliotek – Nettbiblioteket . Det er ei omfattende lenkesamling som er ordnet etter de faga vi tilbyr.
  
  

•  For det andre må stoffet tilrettelegges, f.eks. med ordforklaringer.
  
  

• For det tredje må man lage relevante oppgaver utfra stoffet man har bestemt seg for å bruke.

 

Så kan man jo spørre seg hvorfor man arbeider på denne måten. 

Som jeg sa i innledningen – det finnes fordeler og ulemper ved det meste. Også denne måten å jobbe på.  Men det er spennende å utforske Internett og alt som ligger der. Spennende å ta et nytt medium i bruk. Flott å se at elevene behersker denne måten å jobbe på. Enda flottere å se at elevene blir flinkere og flinkere til å bruke dette mediet til selv å finne bakgrunnsstoff til oppgaver. Helt topp å ha tilgang til ei så oppdatert lærebok.

 

Og det er kjempepraktisk når vi får elever midt i skoleåret – som kanskje hadde brukt mange uker på å få tak i læreboka som de andre elevene eventuelt hadde brukt.

 

De fleste foreldrereaksjonene er også positive. Men – som jeg også nevnte tidligere – så har vi i Norge et forholdsvis raskt og stabilt telenett. Det er ikke alle steder i verden man kan klikke seg rund på verdensveven og laste ned side etter side i et akseptabelt tempo. Dette er et forhold som må tas i betraktning – og som viser at denne måten ikke er ideell å jobbe på for alle.

 

Heldigvis har ”mine” vertselev-nidendeklassinger også telenett som har en akseptabel hastighet – og vi kommer til å fortsette og bruke ”verdens største lærebok”.

 

Julie Bjørnstad