Visjoner for nettundervisning

Av Arne Heimestøl

Nå er det tid for å se framover, både for nettskolen og nettundervisning på grunnskolenivå generelt.

|  Foredraget i PowerPoint  versjon |

Pedagogisk fundament

Vi har vært innom pedagogiske spørsmål tidligere i dag. Jeg vil supplere litt. 

• Med IKT kan vi kommunisere uavhengig av tid og rom.

• Nettet og vi kan formidle informasjon.  Det trenger ikke føre til økt kunnskap. Skal informasjon bli til kunnskap, må nemlig mottakeren tenke selv.

• Forelesning er en lite effektiv undervisningsmetode. Skulle jeg tatt konsekvensen av det, burde jeg ha satt meg snarest mulig.

• Vi lærer best når vi er aktive. 

• Eksempel:  Prosjektarbeid er mer enn informasjonsinnhenting. Vi tilegner oss lite kunnskap av å klippe og lime sammen tekster vi har funnet på nettet hvis disse presenteres uten bearbeidelse. 

• Vi lærer bl.a. gjennom å:

o       lese

o       skrive

o       diskutere

o       reflektere

o       undervise  hverandre 

• Det er viktig å kunne skrive for reelle mottakere.  Eks.  Globalnytt.

Læreboka og nettressurser

Hvilket forhold bør det  være mellom lærebøker og nettressurser i undervisninga?

• Vi tror at lærebokuavhengig undervisning vil fungere best på ungdomstrinnet.

• Det kan være lett å få tilgang til oppdatert informasjon via nettet.

• Elevene må venne seg til kritisk tenking. Dette er særlig viktig fordi det er aktuelt å hente stoff fra kilder med ulik seriøsitet.

• I prosjektarbeid med fri informasjonsinnhenting:
  Eksempel:  Noen elever har satt seg fore å finne ut hva nazisme er og bruker Internett til informasjonsfangst.

• Problemstilling:  Hva er nazisme?  - Her kan forholdet til kildene bli en svært utfordrende oppgave.

• Informasjonen kan også være fragmentarisk i forhold til valgt problemstilling. Dette krever mye av elevene.

• Nettbibliotek.  Dette er lenkesamlinger til relevant stoff. Lærere har vurdert hva som er egnede kilder.  Vi forebygger med dette at uønskede nettsteder oppsøkes.

• Læreboka er fremdeles viktig:

• Lettere å få sammenheng og oversikt.

• Det er lettere å lese bøker enn skjermtekst.

• Elektroniske læremiddel. 
  Vi har gjort enkle forsøk med ressurssider i KRL, samfunnsfag og norsk.  Dette har jeg tro på.  I norsk har de samme problemstillingene lett for å gå igjen.  La meg ta et eksempel:  En elev mestrer ikke da – når, et typisk rettskrivingsproblem.  I den nettbaserte arbeidsboka oppgir jeg lenke til teoriside om temaet.  I tillegg har jeg laget en selvkontrollerende prøve eleven får i oppgave å gjøre.  
  

• Dette er tilpasset opplæring

• Slike ressurssider bør være åpne og kunne brukes av flere enn Norsk nettskole.

En trenger ikke nettbaserte arbeidsbøker for å bruke disse sidene.  En lærer kan gi en elev digital tilbakemelding på skriftlige arbeid på diskett eller i e-post.  Kopieres ei lenke inn i kommentarene, vil eleven med et museklikk komme til riktig nettside..

Jan Steinar Berntsen sier i boka "Internett for samfunnsfagene" blant annet dette om effekten av IKT i læringsarbeidet:

• Elevene gjøres i mye større grad til aktive subjekter i læringsarbeidet.

• Fokus flyttes fra læringsresultater mot lærings- og tankeprosesser.

• Læring blir mer problemorientert.

• Nå kan lærer lettere hjelpe mindre grupper/enkeltelever.

• Større grad av åpenhet gjør det lettere for lærer å diagnostisere hva elevene mestrer.

IKT - kompetanse:

• Vi tror at elevene lærer IKT ved å bruke IKT

• De lærer å omsette informasjon til kunnskap, ferdigheter og holdninger.
  Det er  kvalifikasjoner for framtidssamfunnet.

• For de yngste elevene våre ønsker vi å lage instruksjonsvideo slik at de lettere kan komme i gang med bruk av data.

Elevrolla

• Elevene går på to skoler.  De skal tjene to herrer. Dette er krevende.

• Må ta ansvar for egen læring.

• Utnytte nye muligheter for stofftilgang

• Samarbeide med nett- og vertselever på tvers av landegrenser.

Støtte fra voksne er viktig.  Ros og oppmuntring fremmer læring.

Lærerrolla i nettskolen 

·        Lærene våre må kunne bruke ITK som verktøy.

·        Vi skal være rettledere både i fag og IKT.

·        Stort fokus på hvordan IKT kan bidra til økt kvalitet i undervisning og læring.

·        Bidra til bred tilgang på lærestoff og utvikling av nye og varierte læringsformer som stimulerer til aktivitet, selvstendighet og samarbeid.

Vi må være fleksible f. eks i forhold til ulik ferieavvikling.

Mål

Hva vi ikke vil:

• Utkonkurrere vanlig grunnskoleundervisning

• IKT kan aldri erstatte menneskelig kontakt og nærhet

Vi vil: 

• Være et supplement der det er behov for det, eller et komplett undervisningstilbud for dem som trenger det.

• Leve opp til de mål som politikerne har satt for  "IKT i norsk utdanning. Plan for 2000 - 2003".  Dette mener vi at vi i stor grad allerede gjør.

o       IKT i utdanningen skal bidra til allmenn tilgang til relevant og ny kunnskap.

o       Like muligheter for kompetanse i og tilgang til IKT, uavhengig av kjønn, bosted og sosiale forhold.

o       Fleksible og brukertilpassede opplæringstilbud.

o       Nye samarbeids-, arbeids-, lærings- og vurderingsformer, nasjonalt og internasjonalt.

Målgrupper:

1.  For elever som bor utenfor Norges grenser

• Kompletterende undervisning i norsk, samfunnsfag og KRL.  Foreldre kan slippe å undervise egne barn.  Barna kan spares fra å gå på f. eks. lørdagsskole.

• Flere fag etter behov.
  

• Samarbeid med norske skoler i utlandet.  Vi tror disse vil tjene på å ha kontakt med det norske samfunnet f. eks gjennom vertsklasser.
  
  Nettbasert undervisning vil også kunne bety at barn kan bo hjemme hos sine foreldre i stedet for å måtte flytte til internatskole. 
  
  Vi kan ikke bestemme hvordan organisasjoner skal løse sine utfordringer på dette feltet, men vil peke på at vi finnes og at vi er åpne for samarbeid

     2.  Nettundervisning for små skoler i Norge

• Gi støtte til nedleggingstruede skole.

• Faglig støtte. Når lokal skole mangler fagkompetanse.

• Større elevmiljø

• Flere fag etter behov

3. Sykehusundervisning
   
   

4. Reisende.  Eks.:  Sirkus.  Familier på jordomseiling.
   

5. Andre

Vertsklassar 

• Vinn – vinn – relasjoner. Vertsklassene lærer i høy grad av nettelevene. Barn skriver for barn slik de opplever hverdagen på sitt bosted. Vinklinga er ofte annerledes enn den mange nyhetsmedier er opptatt av.

• Globalt perspektiv på undervisninga

• Undervisning fra ”sentrum”.  Der kompetanse finnes - enten det er i Loppa eller Bærum.

• Fordel med små klasser.

Konklusjon

Vi har et sterkt ønske om at Norsk nettskole skal fortsette utover prosjektperioden.  Vi har fått være med på et utfordrende nybrottsarbeid og vil gjerne ta i bruk det vi har utviklet.

Vi håper på å bli et mer permanent tilbud

 Etterspørselen etter tjenestene vil sammen med økonomi avgjøre innhold og form på vår nettbaserte undervisning.