Globalnytt 11
Skoleavis for Norsk nettskole

Av Helge, Florida, 8. klasse

Når jeg tenker tilbake på datamaskinutviklingen så har det skjedd utrolig my på kort tid. De første ordentlige datamaskinene brukt radiorør og var enorme og kunne bare gjøre enkle regneoppgaver. Det er bare ca. 50 år siden de kom. Først med utviklingen av romfarten på 1960-tallet ble det fart i utviklingen og den personlige datamaskinen var en Apple og kom i 1974 mens IBM kom med sin første PC først i 1981. Disse var imidlertid veldig dyre og først for ca. 15 år siden ble prisene så lave at vanlige folk hadde råd til å kjøpe dem. Og som vi vet har utviklingen mot stadig større og bedre datamaskiner skutt voldsom fart utover på ´90-tallet og fram til i dag. Allerede i dag har vi maskiner som kan ta talegjenkjenning, gjøre video redigeringer, spille filmer i tillegg til alt det andre vi er blitt vant til at de kan gjøre. Det er ingen grunn til å tro at denne utviklingen er slutt ennå.

Jeg tror at i fremtiden kommer det til å bli roboter som gjør mesteparten av arbeidet for deg. Faktisk så leste jeg at det kanskje blir så tidlig som i 2005. I 2005 så skal visstnok robotene gjøre mesteparten av arbeidet i hjemmet. De skal kunne ta seg av rengjøring i huset som f.eks. vasking, koking, innkjøp, ja, kort og godt alt som vi nå må gjøre selv. De skal også kunne gjøre oppvasken av seg selv. Og hvis kjøleskapet går tomt for et eller annet så ringer roboten opp butikken og bestiller varene for deg så det er bare å dra ned å hente dem. Til slutt skal det komme en datastyrt kokebok som passer på at kokeplatene og steikeovnen er riktig innstilt så vi slipper og stå og passe på det hele tiden.

I 2015 vil man ikke kunne få inn mer hukommelse på mikrochipen som vi har i dag. Som forslag har man nå begynt å forske på å bruke proteiner, DNA eller enkeltatomer i krystaller. Dette vil gjøre at vi får utrolig mye mer hukommelse på den samme plassen som vi har i dag. I teorien kan dette brukes allerede i dag, men det må mye mere forskning til før den kan komme i praktisk bruk. Hvis proteiner skal brukes så er det aminosyrene som kan brukes som lagringsmedium. Mens hos DNA er det nukleotidene som brukes til lagringen. Begge PC’ene er avhengige av enzymer for å kunne virke, så dette er veldig komplisert. Likevel har amerikanske forskere klart å vise at dette går an ved å foreta matematiske beregninger ved hjelp av en enkel DNA-datamaskin. Når det gjelder krystall-komputere så kan man tenke seg at man kan bruke laser til å påvirke de enkelte atomene i krystallgitteret.

Den enorme lagringskapasiteten vi får på denne måten gjør at datamaskinene kan styre enda flere ting enn det de gjør i dag, siden roboter og er avhengige av datamaskinen så vil datamaskiner og roboter kunne overta mange av de oppgavene vi mennesker synes er kjedelige eller trenger hjelp til. Så i 2020 vil vi ha datahjem hvor vi kan gi muntlige beskjeder til robotene og datamaskinene slik at de kan gjøre nesten hvilke oppgaver som helst og uten begrensninger.

I 2040 skal det bli slutt med materielle penger og det blir bare digitale penger som blir akseptert som gyldig betalingsmiddel. Slik at man får alt på et kort eller en brikke så man kan overføre de pengene man vil når man vil. Dette krever at alle som skal ta imot pengene også har et slikt kort enten det er leger eller drosjesjåfører.

Utviklingen av større og bedre datamaskiner vil bare fortsette. Hvor grensen for dette går er det vanskelig å si i dag, men det vi vet er at teknologien vil utvikle seg slik at virkeligheten kan bli styrt av datamaskiner. Allerede i dag har vi "Virtual Reality" (VR) som gjør at vi kan få en veldig virkelighetstro opplevelse. Dette regner man med at i 2050 eller 2060 vil være så bra at man kan gjøre reiser i VR som er så virkelig at det er som å være det på ordentlig.

Da har vi kommet så langt fram i tiden at spådommer enda lenger fram bare blir gjetninger så jeg slutter her. Det er ingen tvil om at framtidsmulighetene er ubegrensede. Det store spørsmålet er om vi ønsker denne utviklingen og at vi klarer og styre den på en positiv måte. Med en god kontroll er det ingen tvil om at vi kan ha mye nytte, glede og hjelp av datamaskinene, men det er selvsagt heller ikke noe vanskelig å se faremomentene med utviklingen, f. eks. at datamaskiner og roboter blir så avanserte at de overtar hele styringen med utviklingen slik mange science fiction-bøker og -filmer har vist. Men med fornuftig bruk av datakraft tror jeg vi går en spennende framtid i møte.

1. Illustrert Vitenskap nr. 7, 1999.
2. Hubert L. Dreyfus, What Computers Still Can’t Do, ISBN 0-262-54067-3
3. http://dna2z.com/dnacpu/dne.html
4. http://www.proteinmemory.com