Globalnytt 11
Skoleavis for Norsk nettskole

L a g e t   a v:

M o n i c a ,  O s c a r   o g   S i r i

F e b r u a r ,  2 0 0 0

Vi bruker mer og mer energi i hverdagen. Allerede nå er det begynt å bli mangel på flere energiressurser, og i fremtida vil det minke enda mer.

Energikildene er enten fornybare eller ikke-fornybare. Dersom vi fortsetter å bruke de ikke-fornybare energikildene slik vi gjør nå, vil vi om få år være nødt til å hente mer av energien vår fra de fornybare energikildene.

Her er navnene på energikildene vi har i dag:

• Atomenergi er energien som finnes inne i atomene.
• Bioenergi er energi fra planter, planterester og dyreavfall.
• Bølgeenergi er energien vi får fra bølger.
• Fossilenergi kan vi dele opp i kull, olje og naturgass.
• Geoenergi er varmeenergi som kommer fra jordas indre.
• Solenergi er energi som kommer direkte fra sola.
• Vindenergi er energien vi finner i luft som er i bevegelse.
• Vannenergi er energien vi får fra vannets bevegelse (fossefall).

Atomenergi

Atomkraftverk lager mye energi, er små og effektive. Atomene blir omdannet og lager masse energi. Atomkraftverkene er langt fra naturvennlige, prosessen utstråler farlig radioaktiv stråling. Atomkraftverkene deler uranatomene for å lage varme. Varmen koker vann slik at vi får damp, dampen driver en generator som lager elektrisk strøm. Når uranatomene deler seg i en kjernereaktor blir noe av massen omgjort til energi, denne prosessen kalles fisjon.

F o r d e l e r  m e d  a t o m e n e r g i :)

• På grunn av den store mengden energi som blir frigjort i fisjonsreaksjonen, trengs det lite råmateriale for å lage mye energi.
• Uran er ganske billig og finnes i store deler av verden.
• Atomenergi slipper ikke ut CO2, sur nedbør eller andre luftforurensende kjemikalier.

U l e m p e r  m e d  a t o m e n e r g i :(

• Atomenergi danner radioaktivt avfall.
• Atomkraftverk er dyre å bygge.
• Uran er en ikke-fornybar ressurs.

Bioenergi

Bioenergi er energi fra planter, dyreavfall osv. Dette kalles biomasse, den vanligste biomassen er flis, ved og dyregjødsel.

F o r d e l e r  m e d  b i o e n e r g i :)

• Biomasse finner vi over hele verden. Planter, planterester og dyrerester finnes det mye av, i mange land.
• Biomasse er ofte gratis eller billig å anskaffe.
• Bioenergi er fornybar. Plante- og dyrerester fornyes stadig.
  Trær fra skogen er fornybare, men da må man ikke hogge ned for mange trær.
• Maskinene som bearbeider og forbrenner biomassen er enkle og rimelige.
• Biogass forurenser lite ved forbrenning og er enkel å lagre.

U l e m p e r  m e d  b i o e n e r g i :(

• Brennende biomasse gir fra seg CO2, som bidrar til å øke drivhuseffekten.
• Bruk av plante- og dyrerester til energiproduksjon gjør at restene ikke kommer tilbake i jorda. Dette vil føre til dårligere jordkvalitet.

Bølgeenergi er en energi kilde det er forsket lite på. Den første innsatsen for bølgeenergi ble gitt av japanerne i 1965. Bølgeenergi er en fornybar energikilde som er fullt brukbar utenfor norskekysten derfor er dette noe landet vårt kan satse på i fremtiden.

Fossile brennstoffer

Fossile brennstoffer er ikke fornybare energikilder. Det er kull, olje og gass. Disse stoffene er rester etter dyr og planter som levde for millioner av år siden.

Det blir brukt til en mengde ting, men det tar slutt en dag. Derfor er det viktig at vi finner andre energikilder til f.eks drift av bil og fly.

F o r d e l e r  m e d  f o s s i l  e n e r g i :)

• De fleste maskiner er konstruerte for å benytte fossilt drivstoff.
• De fossile energikildene har et svært høyt energi innhold.
• De fossile stoffene er ganske vanlige og finnes i mange land.
• Stoffene er enkle å nyttiggjøre seg av.
• Naturgass er den som gir fra seg mindre forurensing enn olje og kull.

U l e m p e r   m e d   f o s s i l   e n e r g i :(

• De fossile energikildene er ikke-fornybare.
• Ved forbrenning gir de fossile stoffene fra seg forurensing som bl.a. bidrar til økt drivhuseffekt.
• Oppbevaring og transport av disse stoffene medfører ofte fare for utslipp eller eksplosjon.
• De fossile stoffene er dyre å kjøpe inn. Leting etter nye forekomster kan være dyrt.
  

Geoenergi

Geoenergi er den energien vi får fra jordas indre. Geoenergi finner vi som varmt vann eller damp. Dette kan være løsningen på energi når de fossile brennstoffene tar slutt. De fossile brennstoffene (Olje, gass og kull som ikke er fornybare) lager over halvparten av energien som blir laget av kraftverk. Jordvarme er for det meste varmt vann som pumpes opp. Dette varme vannet er grunnvann som får varmen sin av magma og jordens indre. Det kan brukes til å varme opp hus med.

F o r d e l e r   m e d   g e o e n e r g i :)

• Geoenergi kan være billig dersom den utnyttes nær kilden.
• Geoenergi forurenser ikke.
• En geoenergikilde kan gi sikker energi i lang tid.

U l e m p e r   m e d   g e o e n e r g i :(

• Det kan være dyrt å finne lommene med varmt vann eller damp dypt under jorden.
• Dampen kan inneholde uønskede kjemiske stoffer.
• Det varme vannet eller dampen kan bli brukt opp.

Solenergi

Solenergi er en energikilde som det ikke er sikkert at det kommer til å bli brukt så mye av i fremtiden. Grunnen er at de tar stor plass og er dyre. I tillegg må det være solskinn. Solkraftverk er naturvennlige og energikilden vil aldri ta slutt.

Solenergien får planter til å vokse, og uten sola hadde vi verken hatt snø eller regn. All energien kommer fra sola.

Til og med noen klokker og kalkulatorer får energien sin av små solceller.

F o r d e l e r   m e d   s o l e n e r g i :)

• Solenergien er egentlig gratis.
• Siden sola skinner hele tiden, er solenergi fornybar.
• Å bruke solenergi medfører ingen forurensing.
• Solenergi er tilgjengelig over alt.
• Solfangere og solceller er enkle konstruksjoner som er holdbare og lette å vedlikeholde.

U l e m p e r   m e d   s o l e n e r g i :(

• Solvarmen er ikke særlig konsentrert. Det er vanskelig å samle nok solenergi til en hel by.
• Solenergien er ikke stabil. Sola skinner gir mest energi om dagen og mindre om natta, vinteren eller i overskyet vær. Så vi må enten lagre energien, noe som er dyrt og komplisert, eller benytte andre energikilder.
• Elektrisitet produsert av solceller er fortsatt dyr.

Vannkraft

Vannkraft er den energikilden som blir produsert mest av i Norge. Den er fornybar og naturvennlig. Dvs. vannkraftverk kan ødelegge den naturlige strømmen og leveforholdene for fisker og andre dyr som lever under vann. Men den forurenser ikke.

F o r d e l e r   m e d   v a n n e n e r g i :)

• Vann er en fornybar ressurs.
• Vannkraftverk gir ikke fra seg forurensing. Vannet blir ikke ødelagt eller forgiftet av å bli brukt til energi produksjon.
• Rennende vann er gratis og pålitelig. Ved å lagre vannet får man tilførsel også i tørre perioder.
• Etter at kraftanlegget er bygget, er utgiftene til driften små. Dette gjør at strømprisen fra slike anlegg kan holdes svært lavt.
• Damanleggene kan også bli brukt til vanning og til å kontrollere flom.

U l e m p e r   m e d   v a n n e n e r g i :(

• Store vannkraftanlegg er veldig dyre å bygge.
• Gode plasseringer for kraftanlegg blir brukte opp.
• Damanlegg ødelegger den naturlige strømmen av vann både over og under anlegget.
• Store damanlegg kan sette områder hvor det bor mennesker under vann.

VINDENERGI

Vindkraft er en fornybar energikilde som er blitt brukt i mange år. Vi har brukt vindmøller i over 3000 år og seil i over 5000 år, dette kommer vi til å bruke i framtida og. Den krever først og fremst vind. I dag bruker man vindmøller som "kraftverket" til å utnytte vindkraften. De er helt økologiske og bruker liten plass. Men de lager ikke så mye energi.

F o r d e l e r   m e d   v i n d e n e r g i :)

• Når vindmøllen er bygd er de eneste utgiftene de som går til vedlikehold.
• Vind er, som sagt, en fornybar ressurs.
• Vind er tilgjengelig over alt, til og med på de mest avsidesliggende steder.
• Bruk av vindenergi gir ingen forurensing.
• Vindmøller er ganske enkle konstruksjoner og de er lette å vedlikeholde.
• Vinden er sterkest i de årstidene hvor energibehovet er størst.

U l e m p e r   m e d   v i n d e n e r g i :(

• Vindenergi er i dag ganske kostbar.
• Vinden er variabel. Derfor er man avhengig av å kunne lagre energien. Dette er både dyrt og problematisk.

Om 40-60 år er det kanskje ikke mer av de ikke-fornybare energikildene igjen. Derfor må vi bruke mindre kull, olje og naturgass enn det vi gjør i dag. Men kanskje finner vi på noe annet å bruke i stedet, det er det ingen som vet. Det er ingen av energikildene vi har i dag som ikke har ulemper, og det er jo litt dumt da. Noen av dem forurenser eller de er for dyre. Vind og sol er ikke stabile nok. I framtida må vi finne måter å hindre alle CO2 utslippene, for ellers øker drivhuseffekten. Noen av disse energiformene kommer vi helt sikkert til å bruke i framtida også, sånne som vind-, sol- og vannenergi.

Kommer det til å bli mer forurensning i byene i fremtiden pga at flere som kjører biler i stedet for å gå, eller tar folk heller bussen eller andre offentlige transporter?

Akkurat nå er det mange som i stedet for å ta bussen kjører inn til by’n, eller andre steder, noe som fører med seg trafikkproblemer, med masse køer, mer bråkete gater og større økning av forurensningen.

Noen byer har allerede undergrunnsbaner som går rundt om i byene, noe som letter trafikken. Men dette er helst de større byene, slik som London, Madrid, New York og andre store byer. Men vil det bli lønnsomt i de mindre byene? Norske byer har ikke undergrunnsbaner, noen få har trikker, de fleste har busser, og f.eks Bergen har elektriske busser, som er knyttet til en ledning som går gjennom byen.

Men vil det virkelig bli noen store forandringer de neste 50-60 år, eller blir det bare sånne små, tekniske forandringer? En dag tar jo oljen slutt, og da må man finne noe annet å drive biler og busser med. Elektrisitet er jo en ide som har begynnt å forme hos bilfabrikanter, men det er ennå bare noen få elektriske biler i verden.

Grunnen til at så få velger kollektivtransport er nok at det ikke dekker alle de daglige behovene folk har. Det er ikke raskt nok, og kommer ikke til alle steder man vil. Med bil står du også mye friere til valg av bosted og yrke.

Langtidsprogrammet til regjeringen for årene 1998-2001 viser framskrivninger av persontransporten utarbeidet av Transportøkonomisk institutt. Den gjennomsnittlige årlige veksten i transportarbeidet var på 2,2 og 1,3 prosent for henholdsvis personbil og kollektivtransport i perioden 1980-1995. Nå antas den gjennomsnittlige årlige veksten å avta til 1,3 prosent for personbil og 1,0 prosent for kollektivtransport for årene 1995-2010.

Nedenfor her ser du en tabell som viser betydningen av ulike transportmidler opp gjennom årene. Vi ser at personbilens forbruk har økt mye de siste årene i forhold til andre transportmidler.

Transportarbeid betyr antall personer ganget med antall km hver av dem reiser.