|
|
![]() |
|
Her er seks dikt fra 9. klasse i Øksfjord: Ungdommer Ungdommer kan være: snill det er ungdommer for meg. Skrevet av meg eller deg. Christoffer |
|||||||||||||||||||
|
Han lå så liten i veikanten. Så ensom, så alene .Livet var ikke slik han hadde tenkt seg.
Sol varme, et hus ved stranden. Noen å dele livet med, noen å stole på. Men alt dette har han ikke.
Den menneskelige sjel. Det menneskelige tro. Menneske kunne han aldri bli.
Han ønsket seg alt dette, men alt dette var ei forgitt.
Han kunne ikke bli mer enn det han var. En liten forlatt stein. Så alene i veikanten lå.
Av: Karina 9 klasse. Året som gikk forbi Hadde så mye å gi, Det ga meg litt og tok fra meg litt Jeg har det aldri helt fritt.
Hadde jeg gjort det før Ville han ikke gått på dør, Å latt meg være alene Han ville ikke gjort det før.
Året som gikk ga med minner Om deg den gang vi var sammen, Jeg håper du aldri forsvinner Fra mitt hjerte og helt ned til stammen.
Smilet ditt var som ei sol Det skinnte av hele deg, Hadde du smilt en gang til Ville du ikke forlatt meg.
Jeg ser på månen og tenker Sitter du nå i lenker. Gnager inn i ditt hjerte Og skriker det ut i smerte.
Dine øyne var som havet Med lysende glede i, Så kom der et diger mørke Som du begravde gleden din i.
Du hadde mistet din glød Jeg skjønte ikke hva det var, Aldri har du vært så snar Og du led en stille død. Katrine
Sola er som en ildkule fra
ingenplass Den står der høyt på himmel blå Solen går å legger seg Når morgen kommer flommende inn Så lenge jeg lever vil solen skinne Mariann Framtida, tiden ingen kjenner. Framtida, hvor kommer den? Framtida, så veldig uskyldig. Marielle Båten kom ikke Kanskje du ligg utpå fjorden med et hull i skroget Du va som en ny Pioneer Æ håpe dæm finn dæ der ute I det her diktet brukte æ følgende virkemidler:
Thomas |
||||||||||||||||||||