Globalnytt 12
Skoleavis for Norsk nettskole

For ett år siden var det utenkelig for oss å flytte fra Lyngdal og ut i den store verden. Men ting skjer av og til fort, vi besøkte vår datter som arbeidet ett år i Hong Kong og fikk spørsmål om vi kunne tenke oss å ta jobb på Den Norske Skolen (DNS). Vi tenkte en uke og sa ja – og her er vi ! Vi er en familie med tre barn, men bare Karl Einar (14) er med til Hong Kong. De to andre på 20 og 24 studerer i Norge.

Hong Kong er veldig annerledes enn vi hadde forestilt oss. Våre forestillinger gikk ut på store forretningsbygg, masse høyblokker og et hav av folk. Dette er riktig, men Hong Kong er så mye mer. Det som slår oss mest er hvor mye uberørt natur det er, kilometervis med turstier, fjell og daler som er ubebodd, nydelig landskap og landsbyer også uten høyhus.

Men å gå i ett av byens sentrum – det er mange – er en opplevelse. Her er alltid bokstavelig talt svart av folk. Kø alle steder, men stort sett raske køer. Effektivitet i behandling av masse folk har de lært seg her.

Å handle her er morsomt. Jeg er ingen handleelsker, men må innrømme at å handle i Hong Kong er annerledes. Her kan vi få alt – og mer til – i tillegg er mye av det billig. Når en så går på de stedene der en må og skal prute, har en stor underholdning i tillegg til å gjøre gode kjøp. Selvsagt hører det med å bli lurt, men….

Byen oppleves trygg å ferdes i. Vi verken har opplevd eller hørt andre fortelle om ubehagelige situasjoner av noe slag. Dette gjør at Karl Einar også kan ta seg rundt på egenhånd etter hvert som han er blitt kjent. Politiet tar ting alvorlig her: Karl Einars sykkel ble stjålet en natt, jeg oppdaget det midt på natten og ble såpass irritert at jeg ringte politiet og ba dem være på utkikk på patruljen. Noen minutter etter min telefon kl.02:00, kom det to politibiler og 6 politimenn for å høre hva som hadde skjedd, hvordan osv. Sykkelen har ikke kommet til rette, men politiet har flere ganger holdt oss orientert om utviklingen i saken….

Jobben vår i Hong Kong er å være lærere. DNS er en skole som eies av Norsk Luthersk Misjonssamband og Det Norske Misjonsselskap, men den er en internasjonal skole med amerikansk rektor og læreplan. Vi er de eneste norske lærere. Skolen har 50-60 elever, derav 12 norske som får en time norskundervisning om dagen. Resten av undervisningen får de i den internasjonale delen.

Min kone, Karen, underviser i norsk, jeg har min undervisning på engelsk. Med en gammel realartium i ryggsekken føltes det ikke lett i starten, men til og med folk i min alder har et læringspotensial….Jeg underviser i kroppsøving, data, matematikk og tysk.

Skolemessig har opplevelsen vært spennende. Kulturforskjellen er til tider stor, men her er masse å lære, og det å få muligheten til å få en annen vinkling på skole, ser jeg på som et privilegium. Faglig drives nok elevene mer enn i Norge. Størst er forskjellen blant de minste. 5-åringene går rett på leseopplæring, og lærer seg kunsten…de trives i tillegg. For Karl Einar var overgangen enorm. Å få all undervisning på engelsk virket overveldende og uoverkommelig i starten. Men læreren hans, en kanadier, har vært tålmodig og tilrettelagt opplæringen på en grei måte, og særlig hans engelskkunnskaper har gjort noen steg framover…

I tillegg har han selvsagt fått masse nye venner fra ulik bakgrunn og kultur. Elevene ved skolen har bakgrunn fra 16 ulike land. Å få venner med så ulik bakgrunn er lærerikt for å si det forsiktig.

Til tider kan nok Nettskolen oppleves som en ekstra byrde. Karl Einar skal gjøre det de andre i klassen holder på med, men sannelig skal han "plages" av Julie nettlærer også. Men han klager ikke og Julie gjør en kjempejobb. Ryddig og ordentlig opplegg. Gir grundige tilbakemeldinger og er oppmuntrende i alle meldinger.

Jeg er overbevist om at Nettskolen er kommet for å bli. Et ypperlig tilbud til barn i ulike situasjoner rundt om i verden.

Karl Einar får i tillegg konfirmantopplæring via Internett.

Å få kontakt med lokale kinesere er svært vanskelig. Språkbarrieren er enorm….Kantonesisk, som er den kinesiske dialekten her, er meeeget vanskelig. Vi lærer noen enkelte ord, men har ingen mulighet til å kommunisere. Kineserne er dårlige i engelsk selv om de har hatt opplæring på skolen, i tillegg er de i utgangspunktet svært reserverte med å bruke det de kan. Vi har funnet ut at fotball er et flott kontaktpunkt. Karl Einar og jeg er mildt sagt fotballinteresserte så det passer ganske bra. Vi har leid en bane, og hver lørdag spiller vi fotball sammen med en gjeng kinesiske ungdommer. Veldig moro, og i tillegg får vi dem på gli med snakking. Nå kan vi kommunisere godt. I tillegg spiller vi fotball med skoleelevene en dag i uken etter skoletid. Jeg er riktignok "Oldboys" og vel så det, men har likevel kommet med på to andre lag også. Et bestående av taxisjåfører og et av ingeniører og planleggere. Stor kulturforskjell mellom lagene, men jeg opplever å få fin kontakt, lærer mye og har det i tillegg moro…

Vi prøver også å få med omkringliggende land og kulturer mens vi er her, og prioriterer å reise så mye vi har råd til – og litt til…Vi har vært langt inne i Kina, i Thailand og på Bali, Indonesia. Fantastiske opplevelser som kunne beskrives langt og lenge. Det mest fascinerende har vært å møte folk, se hvordan de lever, hvordan de tenker og ser på sin situasjon. Masse fattigdom, men likevel stor grad av glede og smil og varme. Det gir rom for ettertanke. Kina er så stort og omfattende at vi nok må bruke flere reiser dit. Har planer for sommeren, vil i tillegg få med Tibet…

Noen avsnitt, ganske mange, har det blitt for å forsøke å gi et lite bilde av hvordan Hong Kong oppleves. Inntrykkene er mange og til dels vanskelig å fordøye, men Hong Kong kan absolutt anbefales…

En hilsen fra