Globalnytt 15
Skoleavis for Norsk nettskole

Nasjonenes nasjonaldag
i de islandske Vestfjorder

Av Brynhild Mathisen

Søndag den 26. mars deltok jeg på den tredje þjóðahátið Vestfjarðar i Bolungavik, lengst vest i de Islandske Vestfjorder.  Dette er en helt unik "nasjonaldag"  og ordet þjóðahátið kan oversettes med en "nasjonenes dag".  

Utgangspunktet er den 21. mars, som er FNs internasjonale dag mot rasisme. I de Islansdske Vestfjordene er et område på knapt 1000km².  Her bor det i dag ca 500 mennesker fra over 44 forskjellige land, som utgjør 7 % av befolkningen.  Disse kommer fra himmelstrøk og klima totalt forskjellig fra det golde landskapet i Vestfjordene.  Norge nord for Nordkapp og Varangerfjorden er det nærmeste jeg kan sammenligne området med.

Fisken har vært næringsgrunnlag gjennom generasjoner her, og det er også for å jobbe på fiskefabrikkene og mottakene,  at mange kommer hit fra østeuropa.  De fleste fra Polen, og for uten de mere nærliggende land er  Tjekoslovakia, Bosnia, Australia, Peru, Hawai, Filipinene, Japan også representert.  Virituosen på trekspill oppe til venstre, er russisk. Det må også nevnes at flere er profesjonelle musikere med høy utdannelse fra anerkjente konservatorium.

I Vestfjordene jobber de alle med med fisken.

De forskjellige tettstedene veksler på å skaffe husrom for festen og det er tredje året denne begivenheten går av stabelen.  Alle håper at nå er den kommet for å bli. Første gangen jeg besøkte Vestfjordene var på en slik nasjonenes dag på Flateyri i fjor vår.  Da hadde denne bygda høsten før vært hardt rammet av snøras.  20 mennesker omkom.  En vernevoll var blitt bygd, og uka før festen kom et nytt ras.  Vollen holdt, ingen ulykke skjedde og folk var ekstra glade under feiringen.  Det er ikke bare verdens kulturer som lever hånd i hånd her, også døden holder livet tettere i hånden mellom stupbratte fjell og storhavet.

Mannen til venstre på bildet heter Sanjeeb Chowdhury. Han er journalist og kom hele veien fra Bangladesh for å dekke begivenheten.  Han var spesielt opptatt av interreligiøse samhandlinger og var imponert over at mennesker fra så vidt forskjellige kulturer og med hver sin religion kunne leve fredelig side ved side i samme bygd; ja - til og med være gift med hverandre! 

Det var første gangen han kom til Europa og snø hadde han aldri sett før:-) langt mindre trått på den... Billetten hans gjaldt for en måned i Europa og han håpte han fikk se og oppleve mest mulig på denne korte tida.  Etter en uke på Island, dro han til Oslo, deretter Tyskland og Italia.  

Her sitter Sanjeeb på rygghvirvelen til en hval, og tettstedet Bolungarvík der festen var i år, skimtes i bakgrunnen.  Mannen som står sammen med ham, er en ekte viking ved navn Bodvar Jónsson.  Han var Sanjeebs vert på Island.  Bodvar traff Sanjeeb i India der de begge var for å besøke the City Montessori school, CMS.  På disse sidene kan interesserte orientere seg mere om dette skoleprosjektet: http://www.cmseducation.org og http://www.globaleducation.org

Disse damene har trukket i sine fineste filippinske festkjoler og varmet oss i de iskalde snøhaugene med sine vakre bevegelser og velsmakende mat.  Det gjorde også de lokale furdefuglene som dukket opp og delte ut invitasjoner til dagens prominente gjestene på første rad.  Invitasjon til et skuespill for større bevissthet omkring oljesøl langs islandske strender...  fremført av stedets teatergruppe!

Så her er det sannelig litt av et fargerikt fellsskap i framvekst!  Islendingene har hittil vært lite vante med innvandrere (Dvs.: folk som ikke har lys hud og/eller ikke snakker islandsk!)  Og de har enda mindre erfaring med flyktninger.  De få som har utdannelse på dette området, har hentet den i Norge.  Det er også interessant å merke seg er ordbruken; byfolk snakker gjerne om "klienter og trengende", men vestfjordingene omtaler tilflytterne sine som "ressurser og en kulturell berikelse..."

I fjor ble festen åpnet av utenriksminsteren som fikk blomsterkrans om halsen a la turistene på Hawai:-)  Årets fest ble åpnet av sosialministeren.  Det er på trappene å opprette et landsdekkende opplysingssenter for innflyttere på Island. þjóðahátið Vesfjarðar har åpnet for muligheten av at denne blir lagt vestpå.  Om så skjer er dette er ganske "revolusjonerende" i et samfunn der alle mennesker har flyttet til Reykjavikområdet i strie strømmer etter krigen og over halvparten av Islands befolkning bor i en radius av én times biltur fra Reykjavik sentrum. 

Til slutt et par lenker for virtuelt besøkende:

Byens Beste:  Vestfjordenes lokalavis.  Om du klikker på kartet i venstre hjørne får du opp lenkere til ei billedsamling (myndir) og til de forskjellige stedene Isafjordsysla: http://www.bb.is/frettir/

Vestfjordveven: En fin oversikt over historie, natur og severdigheter fra de 4 syslene som utgjør Vestfjordene.  På islandsk, men med mange flotte bilder!   http://www.akademia.is/vestfirdir/about.html

Hilsen Brynhild Mathisen.