Globalnytt 17
Skoleavis for Norsk nettskole

Ansvar for dette nummeret: 7. klasse.  Redaktør:  Arne Heimestøl 

 
GRESK PÅSKE 

-Av Takis og hans mor  - Hellas-

I Hellas og den gresk ortodokse kirken er det påskehøytiden som feires mest av alle høytider.  Mange og forskjellige forberedelser begynner flere uker i forveien.  Og her får dere høre litt om hvordan dette foregår i vår lille landsby på øya Lesvos.

Takis

Tidspunktet for den greske påsken er ikke alltid sammenfallende med den norske påsken. I år feires den greske påsken en uke senere enn den norske.

Faste

Fastetiden begynner 40 dager før påske. I de første ukene holdes ikke fasten så strengt, folk unngår stort sett å spise kjøtt. Men i påskeuken spises det heller ikke fisk og egg, og skjærtorsdag og langfredag spises det heller ikke olje, ost, melk eller andre melkeprodukter.

Påskerengjøring

Overalt før påske er det en hektisk aktivitet med rengjøring, vasking av gardiner og tepper, maling og hvitkalking. Og i hagene lukes, plantes og stelles det. Alt skal være rent og pent til påske.

Innkjøp

Før påske kjøper gudmødrene/fedrene nye klær eller sko til sine gudbarn. Det er også tradisjon at de kjøper et spesielt fint dekorert lys som brukes i kirken på 1. påskedag.
Både for unge og gamle i det hele tatt er påsken en anledning til å fornye seg i kles- og skoveien.
Det kjøpes også små gaver som utveksles familiene og naboene i mellom. En svært populær gave til barna er noen veldig store sjokoladeegg, som riktignok må spares til 1. påskedag.


Påskeuken  

Fra og med Palmesøndag er det en helt spesiell aktivitet i kirken. Det er gudstjenester både morgen og kveld, og folk går så ofte de kan. 

På kirkegårdene pyntes og stelles det ekstra fint i disse dager. 

For i følge troen så settes de dødes sjeler fri på skjærtorsdag og er blant oss levende til pinse.

Skjærtorsdag

Skjærtorsdag er dagen da de store påskekakene, tsoureki, bakes. Da farger en også mange egg røde. (Den røde fargen er symbol på Jesu blod.)
Men ingen av disse tingene blir verken smakt på eller satt fram som dekorasjon enda.
På denne dagen samles det også inn blomster fra alle hagene i landsbyen. Om kvelden samles mange kvinner i kirken for å dekorere en 'båre', epitafio. Båren skal brukes neste dag når Jesusfiguren blir tatt ned fra korset og lagt på denne.

Langfredag 

Alle menneskene strømmer til kirken på denne dagen. Det er en sørgedag, og kirkeklokkene slår tunge slag som ved en begravelse hele dagen lang. 

Båren med Jesusfiguren står midt i kirken, og folk går frem til den, ber en bønn, korser seg og kysser ikonet. 

De mest troende ( og barna) vil også krype under båren tre ganger. 

Om kvelden bringes båren ut av kirken og føres som ved en begravelsesprosesjon rundt i landsbyen, og alle landsbyboerne deltar i prosesjonen. 

Påskeaften

Tidlig om morgen går mange i kirken til nattverd. Senere begynner påskeforberedelsene i hjemmet. Rødt er den tradisjonelle påskefargen, og nå pyntes det overalt med fargeglade duker, de røde eggene settes frem i kurver, og det dekoreres med påskepynt som kyllinger, egg, kaniner osv.

Den vanligste påskematen er lam eller geitekillinger og forberedelsene av dette begynner så smått. Innmaten blir det kokt en spesiell suppe på. Men intet smakes på enda, fasten holdes strengt.

Sent om kvelden strømmer folk til kirken igjen, det er gudstjenesten som symboliserer Jesu oppstandelse som nå holdes. Alt lyset i kirken slukkes, det symboliserer mørket i graven. 

Samtidig er det en intens stemning i kirken med tung røkelseslukt og en flott salmesang. Så rett før midnatt kommer presten ut fra den innerste delen av kirken med tre tente lys, og alle som er i kirken går frem til presten for å tenne sine lys fra ham eller fra hverandre. 

Flammen som presten har tent sine lys med, har blitt brakt fra Jerusalem tidligere på dagen, og alle tar med seg et brennende lys med denne flammen til hjemmene sine. 

Det er en gledesstund når lysene blir tent, og utenfor kirken begynner en annen type feiring. Da starter et utrolig bråk av enorme mengder kinaputter og tilsvarende, som det settes fyr på. I noen landsbyer har mennene med seg skytevåpen og utenfor kirken er det hengt opp store Judasfigurer som skytes ned.  

Gudstjenesten fortsetter til kl.02. om morgenen, men de fleste går hjem til husene sine. Og det er vanlig å sote et kors over inngangsdøren med lyset som en har med fra kirken. Fasten er nå over og en spiser påskesuppen, påskekaker og de røde hardkokte eggene.

 Før en spiser eggene, slår to personer eggene mot hverandre, og den som får sprekk i egget sitt, må gi det til den andre. 
Folk hilser hverandre med 'Kristus er oppstanden' (Christos Anesti) og svarer med 'Han er virkelig oppstanden' (Alithos Anesti)

1.påskedag

Tidlig om morgenen begynner en stekingen av lam- eller geitekjøttet over svak varme i ovnen.
Så tas de nye, lyse pen-klærne på, og en går i kirken. Etter gudstjenesten går alle menneskene i et tog gjennom landsbyen, med presten i spissen.

 
Men så er det hjem igjen med familien for å spise kjøtt. Fasten har satt sine spor, og appetitten pleier å være på topp. Mer kjøtt (ofte hele dyr) grilles nå over kull, og på bordet settes frem det beste av gresk mat og drikke. Musikken kommer på, eller bouzoukien tas frem, og den gledesfylte påskefesten varer til langt på kveld.