Globalnytt 18
Skoleavis for Norsk nettskole

Førstkommende mandag skriver vi datoen 8. mai. Dette er kanskje ikke en kjent dato for alle, men dette er dagen da Norge i 1945 ble fri igjen etter fem års okkupasjon, og dermed var andre verdenskrig over for oss i Norge.

Endelig kunne vi få feire grunnlovsdagen 17. mai igjen etter at nazistene hadde forbudt oss dette i fem år.

I år er det 55. år siden dette, og jeg tror det er viktig å stille seg et spørsmål om vi har lært noe av denne krigen ?

Med unntak av vikingtida har nordmenn alltid vært regnet som et forholdsvis fredselskende folkeslag. Opp gjennom historien har de fleste nordmenn hatt nok med skaffe mat og hus til seg og sine, og i geografisk forstand har vi lagt i utkanten av verdensbegivenhetene.

I dagens Norge er situasjonen ganske annerledes. Moderne teknologi har ført til at verden har blitt "mindre" i den forstand at raske kommunikasjonsmidler kan flytte oss hurtig fra sted til sted. Hvor vi bor spiller ikke så stor rolle lenger.

Norge har på grunn av oljepengene i tillegg blitt et av verdens rikeste land, og nordmenn flest har en levestandard som de fleste andre i verden bare kan drømme om.

Her er vi ved et viktig punkt!

Problemet er nettopp at så mange andre mennesker i verden har det så fryktelig dårlig i forhold til den luksusen vi velter oss i. Og et viktig spørsmål er da om vi er villig til å dele rikdommene våre med de som ikke har så mye som oss.

Vi vet at størsteparten av verdens befolkning lever i dyp fattigdom, og at altfor mange må gå sultne til sengs hver dag.

Skal verden bli et fredelig sted å være i fremtiden må vi gjøre noe med dette.

På mange måter kan vi si at vi lever på en ueksplodert bombe så lenge flesteparten av verdens befolkning lever i fattigdom, mens noen få rike lever et liv i luksus.

Jeg tror ikke det hjelper å opprette en europeisk union (EU) der de rike landene sørger for å bli enda rikere, mens de fattige landene blir holdt utenfor.

Jeg tror at hele verdensøkonomien må forandres. Vi må være villige til å betale god pris til fattige land for alle varene vi kjøper, og vi må gi fattige land mulighet til å bygge opp landene sine. Samtidig må vi være villige til å gi avkall på noen goder.

Dette er en av utfordringene til den oppvoksende slekt i fremtiden.

Men glem ikke 8. mai, for krig har ingen lyst til å oppleve igjen.

Bernt-Are