Globalnytt 19
Skoleavis for Norsk nettskole

Hallo!!

Jeg heter Maria, og jeg går på skole her i Øksfjord.

Jeg har litt lyst å fortelle om Ungdommens kulturmønstring som jeg deltok på tidligere i vinter.

Først er man med på mønstringen i hjemkommunen sin, der kan bli tatt ut til å være med i fylkesmønstringa. Her i Finnmark var den i Lakselv det er en plass 30mil i fra Øksfjord.

Jeg bestemte meg i høst for at jeg skulle være med på mønstringa i kommunen. Dette var andre gang jeg deltok. Jeg går på teater hjemme i Nuvsvåg , der fikk vi lov til å velge hvem vi ville jobbe sammen med ,de andre gikk sammen i grupper. Jeg spurte om jeg ikke kunne jobbe sammen med noen av de andre jentene ,men de sa det ikke var "plass" til meg sammen med de. Egentlig så gjør det meg ingenting nå etter som jeg så hvor bra det gikk.

Jeg hadde lyst å lese dikt for det var ikke så mange som skulle gjøre det.

Faktisk så var det ingen. Da var det bare å hive seg i skriving, jeg er glad i å skrive så det så jeg ikke på som et stort problem. Jeg valgte et tema jeg ville skrive om det ble "selvmord" et ganske alvorlig tema å skrive om. Jeg syns det er lettere å skrive om ting som er litt alvorlig og som handler om sorg.

Det ble et bra dikt syns jeg selv, så jeg er ganske fornøyd med meg selv.

(ikke det at jeg skal skryte)

Ja, nå var den stor dagen kommet å vi skulle ha framvisning. Dette ble spennende tenkte jeg. Å det ble det. Når jeg skulle på scenen var det bare jeg der. Jeg hadde et svart kne langt skjørt på meg og en svart topp uten armer, jeg sminket meg heller ikke så mye .Jeg ville vise at jeg bar preg av en sorg. Da juryen kom var jeg spent på deres avgjørelse.

Og så heldig jeg var gikk jeg videre til Lakselv gjett om jeg var stolt.

Jeg gikk videre med hele to ting en scene opptreden og med kunsten jeg hadde stilt ut.

Ja nå var det å ha opptreden, det ble helt stille i salen, jeg var en av to som leste dikt. Jeg syns det gikk glimrende, musikken jeg hadde til var bra timet. Det var det en gutt i den gamle klassen og min gamle lærer som hadde spilt inn på mini disk. Etter på ble det helt stille, og mamma som satt i salen sa at hun kunne høre at det var mange som snufset.

Jeg var ikke så veldig nervøs før jeg skulle på scenen, jeg var bare spent.

Søndagen var det tid for avreise hjem igjen men først var det å høre på juryens avgjørelse og da var jeg nervøs. Da di leste navnet mitt til å dra til Trondheim å være med der begynte jeg nesten å gråte.

Da var jeg glad og fornøyd med meg selv dette var det jeg hadde drømt om. Ja nå reiser vi to stykker som skal representere Loppa kommune i den store landsmønstringa. Siw skal være med som reiseleder for oss .

Og gjett om vi skal få det artig.

Så da reiser vi i morgen torsdag 11 mai.

Jeg sier bare Trondheim her kommer vi ,"så pass deg for vi er jenter med krutt i" J