Globalnytt 19
Skoleavis for Norsk nettskole

Klær

Tradisjonelle samiske klær og fottøy er stort sett avløst av moderne vesterlandske klær laget av kunstoffer. De brukes ikke bare i reindrift og andre tradisjonelle næringer, de kan brukes til fest og slikt.

De tradisjonelle samiske klærne dekker et grunnleggende behov. Meningen med de samiske draktsømmene var å skape varme klær, utnytte material som var tilgjengelig og de var laget sånn at samene lett kunne bevege kroppen sin. De samiske klærne har sine røtter i en tid da tekstiler og vevde stoffer ikke var tilgjengelig.

Vinterdrakten besto av en innerpels av reinskinn med hårene innover mot kroppen og en ytterpels med hårene ut. Når man skulle bevege seg i kulden så tok man bare ytterpelsen på.

Det er store lokale versjoner og forskjeller i drakt og lue alt etter hvor man befinner seg, det er det samme med de samiske dialektene. De sørsamiske draktene bygger på en lik linje med de nordsamiske koftene. De østsamiske draktene kan være påvirket av russiske og karelske folkedrakter. I indre Finnmark spesielt i Karasjok og Kautokeino er både kofter og luer til bruk, delvis også til daglig. Kofta hører til den nyere delen av samedraktens historie.

Hvordan en kofte er "satt sammen"

Ytterpelsens snitt er overført til kofta med mange innfelt kiler på bakstykket. Kilenes form og innfelling er bestemt av reinskinnets form. De nordsamiske koftene har flere innfelte kiler nederst på bakstykket ("skjørtet").

Her er et blide av en samekofte til dame.

Rein

Alle samer har ikke rein, men reindrift er en viktig næring for mange samer. Den samiske reindriften strekker seg fra Kvitsjøen i nord og øst til Hedmark i sør. Ho reinen kalles simle og han reinen kalles okserein. De hanndyrene som ikke ble slaktet som kalv eller utsett til springdyr, ble kastrert i 3-4 års alderen. Den gamle måten og kastrere på var og bruke tennene, men nå bruker de heller en spesialtang. Kalvemerkingen holdt på hele sommeren fram til brunsttiden i september -oktober. Hver reineier har sitt eget reinmerke.

Navnene

Vanlige samiske navn i dag er av nordisk eller finsk opphav: Anita, Hans, Carina, Roger, Haldis, Kjell, Liv, Wilhelm. Tidligere var oppkallingsnavn meget vanlig.

I oppkallingssystemet skal barnet oppkalles etter en eldre slektning, enten besteforeldre eller en annen eldre slektning. Tradisjonelle navn som: Aslak, Berit, Ellen, Marit, Nils, Per, har flere samiske former. Mikkel finnes for eksempel i over 20 samiske varianter, som er i bruk eller har vært i bruk: Mihkkil, Mihkal, Mikkos, Migal, Migil og Migon er noen av variantene.

Det er de mannelige navnene som har flest varianter. Det er mange samer som har dobbelt navn. Et sett til samisk og ett til hverdagsbruk. For eksempel heter Johans sønn Anders blir det på samisk Johana-Ànte.

Slektsnavn er det knyttet til personer som er av en bestemt ætt. De eldste samiske slektsnavnene går tilbake til 1600- og 1700 tallet. De forteller litt om den geografiske utbredelsen og om slektens røtter. Slike navn er: Bals, Bær, Eira, Gaup, Sara, Siri, Utsi og Turi. Dette er navn som er særlig knyttet til det sentrale samiske bosettimgsområdet i det indre av Nordkalotten.

Sametinget

Her er et bilde av de som er med i sametinget nå. Sametinget er en representanter folkevalg forsamling for samer i Norge med 39 representanter. De velges ved direkte valg i 13 valgkretser over hele landet. Sametinget ble første gang åpnet 9. Oktober 1989 i Karasjok av kong Olav V.

Her er et bilde av sametingsbygningen.

Sametinget representere og handler på vegne av det samiske folk ovenfor myndighetene og allmennheten. De behandler saker som tinget mener angår det samiske folket, og de kan si noen om hver en sak de vil.

Sametinget samles fire ganger i året. Møtene ledes av et møtelederskap som også innkaller til møtene.

Sametingsrådet leder tingets daglige politiske arbeid. Råde er valgt av og blant Sametingets representanter og består av president, visepresident og tre medlemmer.

Sametinget skal ha den førende rollen i den politiske utviklingen av samenes framtid. Hver år tildeles sametinget 83,4 millioner kroner til ulike samiske kultur-, nærings-, språk- og utdanningsformål.

Flagget

Det samiske flagget er felles for alle samer, uansett hvilket land de bor i. Flagget ble godkjent 15 august 1986 av den 13. Nordiske samekonferansen i Åre, Sverige.

Den samiske kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn i Troms har formgitt den. Hoved motivet er hentet fra runebommen og diktet " Beaivvi bàrtnit" av en sørsame som het Anders Fjellner (1795-1876).

I diktet fremstiller Anders Fjellner samene som solas sønn og datter. Sirkelen i flagget er et sol- og månesymbol. Solringen er rød og måneringen er blå. Flagger har de samiske fargene: grønt, gult, rødt og blått.

De samiske flaggdagene:

I 1992 bestemte den 15. Samekonferansen syv dager som skulle være samiske flaggdager. Senere ble det lagt flere.

-6.februar: Samenes nasjonaldag. Den er til minne om det første samiske landsmøte, som ble hold i Trondheim i 1917. Dette var første gangen at samene var samlet for å arbeide for felles samiske saker over nasjonalstatsgrensene. Dagen ble først feiret i 1993.

-2.mars: Sametinget i Finland ble åpnet(1996)

-25.mars: Marimesse. Maria bebudelsesdag. En tradisjonell samisk merkedag.

-24.juni: Midtsommer. Sankthansdagen.

-9. August: FNs internasjonale urfolksdag.

-15.august: Dagen da sameflagget ble godkjent, og Isak Sabas fødselsdag (han har skrevet teksten til den samiske nasjonalsangen "Sàmi sogo làvlla).

-18.august: Samerådet ble stiftet (1956).

-26.august: Sametinget i Sverige ble opprettet (1993).

-9.oktober: Sametinget i Norge ble åpnet (1989).

9.november: Sameparlamentet i Finland ble opprettet (1973).

Språket - Samisk:

Det sies at språket skal tilpasse samfunnet som det skal brukes i. samisk språk har masse ord som har med naturen og gjøre. Det er fordi samene har levd i nærkontakt med naturen og måtte derfor kunne gi nøyaktige beskrivelser av terreng, snø, vær o.l.

De har også masse topografiske ord og utrykk, det gjør sånn at beskrivelsene av et område på samisk har fungert like bra som et kart. Samisk har også utviklet masse ord som beskriver hvordan man slakter rein, reinskilling, forskjellige typer rein osv.

Utviklingen av det samiske språket har ikke vært lett. Da Norge ble selvstendig så ble bare norsk akseptert, målet var og gjøre samene norsk både kulturelt og språklig.

På skolen skulle det bare brukes norsk i undervisningen og det var ikke lov og prate samisk i friminuttene. Samisk kunne bare brukes når det var "uomgjengelig nødvendig".

På 1970-tallet ble det starte undervisning på samisk i grunnskolen, og det ble tilbudt kurs til voksne samer som ikke kunne lese og skrive samisk. Etter dette ble det skrevet mange flere samiske bøker. Men dette gjaldt mest for de nordsamiske.

Vi finner samisk talende i Norge, Sverige, Finland og Russland. Men det største antallet er nok omkring indre Finnmark. Det er den nordsamiske dialekten som dominerer, dvs. at av alle som bruker samisk til daglig snakker sannsynligvis godt over 90 prosent den nordsamiske dialekten.

Av alle de vel 2000 sørsamene i Sverige og Norge, er det bare 10 prosent som bruker språket til daglig, og få som kan lese og skrive sitt morsmål.

Her er et kart over hvor de forskjellige samiske dialektene snakkes:

Joik

Joik kan du si er samisk tradisjon på beskrivelse av personer/ hendelser tilsatt melodi. Her er en joik som er oversatt til norsk:

Firkantet er senga du våkner opp fra.

Firkantet er vinduet du kikker ut gjennom.

Firkantet er bordet du setter deg ved.

Firkantet er boka du får lærdom av.

Firkantet er papirene du styrer med.

Firkantet er rommet du er i.

Firkantet er grava du blir lagt i.