Globalnytt 19
Skoleavis for Norsk nettskole

Samer er folk som bor i det nordlige Skandinavia, Nord Finnland og i det nordvestlige russland. Alle disse stedene er det vi kaller (sampi/sameland)

Det antas å være ca. 35 tusen samer til sammen, og av disse er det ca. 20 000 i Norge, 10 000 i Sverige, 3000 i Finnland og ca. 1800 i Russland. Det samiske språket stammer fra det urfinske.

Etter bosetting og levemåte kan samene deles inn i fire grupper:

Sjøsamer, lever i Nord-Norge og fjorder, og driver med jordbruk og fiske.

Elve og innsjøsamene, de lever langs elvene og innsjøene i det indre av Nord- Skandinavia, og driver med jordbruk og ferskvannsfiske.

Skogsamene, lever i det svenske lappeland, og er fiskere og jegere, og driver litt med reindrift.

Fjellsamene, de lever i Norge, Sverige og Finland, og har reindrift som hovednæring. De tar også lange flyttinger fra sommer til vinterbeite for reinen.

Samedrakt er en betegnelse på en rekke folkedrakter som blir brukt av samer i Norden. Draktene kan ikke skilles etter nasjonalgrenser. Det er mer knytta til språkgrupper.

I nordsamiske områder finner du flere forskjellige drakter som for eksempel Karesuando, Kautokeino og Varanger hvor drakten er den samme,

men hver plass har sine særpreg på draktene.

Samedrakten kan inndeles i vinter, sommer, fest og hverdagsklær. Pelser (pesk) syer av reinskinn som også syes til vinter sko (skaller), benklær (bellinger) luer og votter.

Sommer sko syes av garvet oksehud, selskinn eller garvet reinskinn, som man også kan bruke til å sy bukser, belter, og vesker med.

Kvinnenes drakt består av kofte med vevd, brodert eller belte av sølv, lue, sjal, bellinger, skaller eller komager med vevde eller bånd.

Mennenes drakt består av nesten de samme draktdelene som i kvinnenes, men i stede for sjal bruker de skjerf. Mannskoften er kortere og brukes med belling eller skinnbukser, eller mørk bukse.

I Norge har vi 8 hovedtyper:

Sørsamiske drakter (I trøndelagsfylkene og sørlige deler av nordland),

Tysfjorddrakten (nordland),

jukkasjärvidrakten (fra Sør-Troms og Ofoten),

kvænangsdrakten (Nord troms) og drakter fra Kautokeino, Karasjok, Tana, Sør- og Nord- Varanger (Finnmark).

Vi har også det skoltesamiske innslaget fra Neiden i Sør-Varanger.

Av alle disse draktene er det bare kvænangsdrakten som bryter i den vanlige brukstradisjonen, den er også akkurat rekonstruert.

Det står i leksikon at ei runebomme er ei trolltromme, som egentlig ble brukt av noaidene for å komme i ekstase.

Det er sagt at den er magisk. I gamle dager ble tromma brukt i forbindelse med offerhandlinger, og for å få kontakt med åndemaktene.

Runebomma er lagd av ei ramme eller skål av tre, og et reinkalvskinn over. På skinnet er det malt forskjellige figurer, og de er satt inn et system.

Å male på trommeskinn er en svært gammel skikk, det forkommer også på sjamantrommer i Sibir og Nord-Amerika. Det er forskjell fra samenes figurer og figurene til Sibir og Nord-Amerika.

Figurene som er på sametrommene er guder som stammer fra førkristen religion. Det utstyret som er til runebomma er en hammer til å slå på skinnet med og noen ulike visere. Viserne kan være ringer og små figurer av reinhorn.

At det var samene som brukte runebommer er beskrevet i en historie fra slutten av 11oo-tallet. Bruken av runebomma i vårt århundre regnet med å bli avskuttet i løpet av første halvdel av vårt århundre.

Helle malingen og runebommemalingene er gjort med rød farge. Helleristningene er malt med rød oker, runebommene er malt med ekstrakt av olderbark.

Malingen er laget av at man tygger olderbarken , og man brukte den saften til maling. Det er sagt at den varer veldig lenge. Gnir du hardt på skinnet kan det jo hende at det går vekk. På de gamle bevart runebommene er fargene rød-lilla og rødbrunt , noen er bleket til de er gulbrune.

Gamme

Gamme er av norrønt. Det betyr på samisk goati. Gamme er en gammel samisk jord eller torv hytte. Den ble tidligere brukt til å bo i, og ha dyr i. Den vanlige gammen har ett rom, men den kan også være delt inn i flere. Den har som oftest ild stedet midt i rommet på gulvet, med røykhull i taket.

Lavvo er et samisk sommer og vintertelt, som samene bruker når de er på fjellet eller andre steder ute. Den består av stokker som man plasserer opp mot hverandre sånn at man kan lage en hytte av det.

Her er bilde av en lavvo

Over stokkene legger de en duk, som de fester både oppe og nede. Ild stedet i en lavvo er i midten, og oppe i taket er det en åpning som røyken slipper ut av. Rundt ild stedet er det sitte og soveplasser. Åpningen i taket kan man lukke med en liten duk, når man ikke fyrer mer. Samene bruker reinskinn og greiner fra bjørk til å sitte på inne i lavvoen.

www.bavalstunet.no/lavvo.htm

www.alta.friluftspark.no/html/lavvo.htm

www.museumsnett.no/nordlandsmuseet/netscape/skole/samene/runebomma.htm
www.museumsnett.no/nordlandsmuseet/explorer/skole/samene/runebomma.htm

www.samediggi.no

www.lysator.liv.se/nordic/scn/fag23.html

- Under samme himmel av Cappelen, utgitt i 1999

- Bok som heter samene utgitt av grøndal dreyer i 1994, skrevet av ole mathis hætta.

- hjemmets store leksikon nr.24, utgitt av N.W.DAMM & SØN A.S, Oslo 1989.