|
 |
 Sild
Av Karin i 10. klasse
Silda har alltid vært en veldig viktig resurs for bosetninga i Norge.
"Sild og potedes" er noe som ofte blir nemt når det er snakk om
hva folk spiste før i tida.
Lenke
til side om sild
Den norske vårgytende silda har hovedvekstområdet sitt i Nord-Norge og
i Barentshavet. Den gyter langs hele norskekysten, og før i tida ble det
fisket mest i Nordland/Lofoten og på Møre. Nå er det viktigste innsiget
på Møre. Det var den norske vårgytende silda som la grunnlaget for
vintersildfisket, feitsildfisket på seinsommeren og småsildfisket. På
femti- og sekstitalet var fiskefangstene store. Bedre teknikk gjorde det
mulig å fiske enda mer, og det var ikke mange som skjønte at det ble
fisket mer enn det fiskestammene kunne tåle. På syttitallet ble det nesten
ikke fisket noe, men så begynte silda og ta seg opp igjen. Jeg har snakket
med bestefaren min, for å høre hvordan det egentlig gikk for seg. Han
fortalte at det i tillegg til storsild også ble fiska mye småsild, og da
er det kanskje ikke så rart at det nesten ble tomt.
Intervju med Einar Rødøy om silda og lodda.
Var du med på å fiske sild på 50-60
tallet, da det var så mye?
- Ja, jeg var med på Storsild på Møre og fiska med not. Det vart
fiska fra Kristiansund og sørover, men jeg var mest rundt Stad. Litt
nordafor og litt sørafor Stad. Vi drog på nyåret da silda skulle
komme, men ho kom ikke alltid til samme tida. En vinter hørte jeg at
noen hadde ligget og ventet i tre uker. Vi kom ikke heim igjen før
utpå mars.
Vart det bråstopp slik at en ikke fikk
noe sild, eller var det gjort bestemmelser som hindra fiske?
Silda vart kvotebelagt for landnot og garn, men de store snurperne hadde
ikke lov til å fiske sild.
Var du med på å fiske lodde?
Nei, jeg har aldri fisket noe særlig lodde. Lodda holder hovedsakelig
til på Finnmarka når den gyter, og har egentlig vært oppfisket to
ganger. På åttitalet ble det stopp. Så var det lov å fiske et år, men
så ble det stopp igjen. I 1997 var det ikke kvoter i det hele tatt, men
det var det i hvert fall i fjor og i år, sjøl om de er små.
Når begynte det å gå oppover med å
fiske sild igjen?
For seks år sida cirka, eller du kan si at det begynte å ta seg opp
igjen fra 90 og utover.
Hva blir lodda og silda brukt til?
Før venta vi til silda var åtrein før den ble lagt i tønner med salt
og så sendt. Åtrein betyr at den er tom for mat. Nå blir størsteparten
filetert, noe skarpsalta, og eksportert, mye til Øst-Europa. Det er
feitsild som blir fiska fra August og utover. Den må være 21 eller 23 cm
for at det skal være lov å fiske den, sild som er mindre må en slippe
ut hvis en får, men en får ikke så lett småsild. Når silda er så
stor er den en tre-fire år gammel. Silda som brukes her i landet er
filet, som det også blir laget delikatesser av. Jeg fisker bare matsild
til egen bruk.
Lodda blir ikke brukt noe særlig her i landet. Når holodda har en viss
rognprosent, blir den fryst og send til Japan. Pressa rogn blir også
eksportert til Japan. En del lodde blir konsum som sendes til Øst-Europa.
Etter den siste krigen, på 50-talet ble mye småsild fiska og lagt på
boks. Nå er det ikke lov å fiske småsild, men bokser med brisling
(ansjos) blir fremdeles produsert. Både lodde og sild blir brukt i olje-
og melproduksjon. Oljen blir brukt til margarin, og melet blir til
krøtterfor og oppdrettsfor.
Hvor viktig var silda for folk i Osen?
Silda var veldig, veldig viktig for folk i Osen.
Hvor er de beste sildplassene i Osen?
De beste fiskeplassene i Osen var nok Svesfjorden, Vengan, Hopen og
Høvika. Det ble nok fiska i Osen, Brattgjerdfjorden og Sørgjerfjorden
også. Men det var best i Svesfjorden og Vengan. Her ble det fiska med
landnot og garn.
Tilbereding
av saltet sild |
Globalnytt
20