Globalnytt 33 2000
Skoleavis for Norsk nettskole

Reisebrev nr. 7 fra S/Y “Nora”    

 Travemünde, 17/7 2000

Dette er det siste reisebrevet, for nå er vi snart hjemme!  Vi befinner oss nå i Travemünde og i løpet av morgendagen får nok “Nora” mast på igjen og så bærer det over Kattegat og hjem.

Frankrike-oppholdet ble en del lengre enn vi hadde tenkt!  Et stykke i Frankrike er ikke kanalene dypere enn 1,80 og vi stikker 2,10. Vi hadde derfor regnet med å få lastebiltransport til “Nora”, og det lot seg greit ordne. Det som imidlertid ikke var fullt så greit, var å få tillatelse fra veimyndighetene i de respektive fylkene hun måtte kjøres igjennom.  Med en viss kjennskap til norsk byråkrati og lange saksbehandlingstider, kan jeg forsikre dere om at det franske ikke på noen måte står tilbake! Det tok en uke før de var fornøyde med søknaden (hørte jeg detaljorientert?) og 4 uker å behandle den! Til sammen lå vi Chalon-sur-Saône i 6 uker.  Chalon er ikke Frankrikes mest spennende sted, så det gikk litt på stumpene med tålmodighet og humør på  slutten.  En stund drev vi med litt vedlikehold,  lakket, malte og pusset messing etc.  Og så kjedet vi oss.  Så rolig liv tror jeg ikke at jeg har levd noen gang i voksen alder,  men vi fikk lest nesten alle bøkene vi har med!  Og når turbolivet innhenter oss utover høsten, skal jeg ta frem kjede-seg-følelsen igjen og nyte den. 

Vi traff også hyggelige folk som var innom båthavna.  Særlig var Kirsten og Arne på “Aprilia” (fra København)  med barna David (15), Andreas (13) og Eva (8) et hyggelig innslag. De seiler vi sammen med nå, for vi tok dem igjen oppe i Mosel. Tore nyter samværet med andre yngre herrer – de konfererer om pc-spill og lusker rundt på ungdommers vis. Alle har lange, rette nakker og hendene dypt i saggende bukser……  Det ligger ved noen få bilder fra havna i Chalon.

Vi ble også kjent med Daniel, en fransk lokfører som hadde båten sin i havna.  Han inviterte oss på vinsmaking stadig vekk, en gang hjemme hos familien med grilling og besiktigelse av sin private vinkjeller som inneholdt oppunder 1000 bourgogne-flasker.  Han gav oss tips om gode lokale vinsorter og kurs i smaking.  Både han og kona hans, Bernadette, var kjempe-hyggelige.  Han hadde aldri lært engelsk, og vi kommuniserte utelukkende på fransk.  Vi fant etter hvert ut at skolefransken og lynstudier i et fransk-kurs gjorde det mulig å prate om det aller meste.  Mange ord likner også på engelsk.  Språk er moro!

I Chalon var vi innom en landbruks-utstilling.  Det var masse deilige smaksprøver på kjøtt og ost og vin.  Vi så eksteriørbedømming av melkekyr og tok nærmere i øyensyn 1200 kilos charolais-okser.  De legger åpenbart stor vekt på kvalitet og dokumentasjon av denne, ettersporbarhet.  Det er også en rekke forskjellige kvaliteter og prisklasser på for eksempel kjøtt.  Med bare et innenlandsmarked på 80 millioner mennesker er det nok større rom for nisje-produksjon enn hjemme. Men mye er mye billigere enn hjemme, så en kan innimellom få kjetterske tanker om både EU-medlemskap og lavere importvern………    

Da alle avtaler om transport og kranløft omsider var i orden, leide vi bil, kjøpte telt og luftmadrasser og dro på campingtur til Paris og omegn.  De yngre mente at vi kunne ha leiet en større bil enn Nissan Micra, men nå har vi stramt budsjett – rabalder i baksetet blir det uansett.  Vi trykket oss sammen og suste av gårde på franske motorveier.  Åkerlandskap som fikk norske flatbygder til å fortone seg som ei grend med småbruk!  Frankrike er Europas største landbruksland og det skjønte vi nå. Så ankom vi Paris. Med utgangspunkt i camping-plassen i Bologneskogen fartet vi omkring ved hjelp av byens råeffektive metro-system. Vi vandret på Champs Élysses, gikk under Triumfabuen og gikk alle trappene opp til nest høyeste nivå i Eiffeltårnet. 

Mor fikk gå aleine i Louvre. Jeg skjønte raskt at her måtte en prioritere og gikk i avdeling for malerier 1300-1800 – så fikk romersk og gresk antikk, afrikansk og asiatisk kunst og alt det andre være til en annen gang. Her kunne en  med letthet brukt en hel uke! Jeg så Mona Lisa. Ved siden av henne var de enorme formatene på 1700- og 1800- tallsmaleriene og detalj-rikdommen mest imponerende. Jeg var idet hele tatt nokså storøyd da jeg traff igjen de andre. De hadde vært i Latiner-kvarteret og gått rundt Notre Dame.

Så reiste reiste vi litt vestover til Giverny der vi besøkte Claude Monets hage.  Her var blomster i alle verdens farger – et fargerikt, sjarmerende kaos. Den delen av hagen der vannliljedammen og piletrærne og den lille japanske broen ligger er nylig restaurert. Det var meget vakkert – akkurat som på bildene. I denne delen av hagen var også blomsterbedene ordnet etter farger; blå bed, røde bed, hvite bed……riktig flott. I det hele tatt et deilig sted.

Neste stopp var Chambord slott i Loiredalen. Dette var et storslagent renessanseslott  som ble bygget på 1500-tallet. Her var en dobbelspiraltrapp tegnet av Leonardo da Vinci, tårn, haller.  De ulike delene av slottet var innredet på litt ulike tider; her var leiligheter i renessanse, barokk, louis-seize – himmelsenger, tekstiltapeter og utsmykninger i lange baner. Her huserte de franske kongene og adelen sommerstid i nær 300 år – og det er mange slike slott. Det er slett ikke å undres over at den fattige bonde- og bybefolkningen tilslutt satte foten ned og sendte dem i guilliotinen.

Siste stopp på campingutferden ble et atomkraftverk! 75% av Frankrikes elforbruk dekkes av atomkraft og vi har sett mange slike anlegg på avstand.  På anlegget i St. Laurence-des-Eaux hadde de laget et infosenter som var riktig profesjonelt med videofilm, modeller og utstillinger. Det hele var meget pedagogisk presentert både på engelsk og fransk. De skrøt av at de har den reineste lufta i Europa pga. få kullkraftverk, men det framkom også at de ikke har funnet noen permanent måte å håndtere avfallet på og at det nå bare lagres midlertidig.  De har gitt seg selv frist til 2010 med å finne et permanent lagringssted – og imens bare vokser avfallshaugen…. En gammel reaktor som lå i utkanten av området var blitt stengt i 1981 og de skal overvåke området helt til 2054.  Atomkraft – nei takk!  Men det var greit å få vite hvordan et slikt anlegg egentlig virker. 

Vi returnerte til Chalon og så “Nora” vel av gårde på bilen.  Vi hadde ganske høy puls da hun ble heist opp, men disse kara kunne jobben sin og de behandlet henne som et egg! Med følgebil og blinkende lys dro hun av gårde på svanehengeren – hele stasen var 4,70 høy – un convoi exceptionel!  Vi dro i leiebilen de 20 milene til Frouard ved Mosel hvor hun ble satt på vannet igjen, like forsiktig.  Der ble vi imidlertid liggende å vente litt igjen på noen slusereparasjoner.  Her slo VISA-kortet seg vrangt (sperregrense på uttak) og vi fikk litt øvelse i å være “helt blakke” noen dager.  Men når nøden…..  Jostein og Ann-Lise, gamle venner fra Oslo dukket opp på Frankrike-ferie og kunne låne oss litt kontanter.  Så ble det igjen ferskt brød og andre godsaker.  Vi hadde en fin dag og kveld med dem – et hyggelig lite pust fra det hjemlige livet.

Etter hvert begynte VISA-kortet å virke igjen og vi kunne være litt turister i Nancy. L’École de Nancy var en gruppe arkitekter og designere som holdt til her rundt århundreskiftet og var motor i utviklingen av art noveau-stilen i Frankrike.  Byen har en mengde flotte bygg i denne stilen. Vi besøkte museet over gruppen der en del flotte interiører er samlet og gjenskapt. Her var en utrolig flott spisestue der alt ned i minste detalj;  møbler, veggpaneler, lamper, bestikk, var smykket med blomsterornamenter og rare, svungne buer. Sigrid ble veldig fascinert av en sommerfugl-dobbeltseng der hodegjerde var formet som sommerfuglvinger og med innfelt perlemor.

Så begynte ferden mot havet. Vi fulgte Mosel nedover og krysset grensen mot Luxembourg og Tyskland – en stund med ett land på hver side. Moseldalen er vakker og grønn. I mil etter mil er dalsidene kledt med vingårder i varierende mønster, og her og der troner et slott med tårn og spir på åskammen. Her går det i vin og turisme. Som ellers i  landbruket blir vingårdene større og større og bøndene færre, og dalen er visst nærmest i ferd med å bli forgubbet.  Vi besøkte et par småbyer, Neumagen- Dhron og Traben-Trarback. Reint, pent, gamle og velholdte bindingsverkshus og masse blomsterkasser – alt er overordentlig ordentlig her i Tyskland! Men nå har vi så travelt at vi må avstå fra dybdestudier. Og vips var vi i Koblenz og formelig suste nedover Rhinen. Her er det 4-5 knops medstrøm, så vi holdt 10-11 knop (=20 km/t), og det er fort for en ærverdig treskøyte! Rhinen fortonet seg som en skikkelig heksegryte. Det er nesten som å kjøre på en motorvei; flere ganger lå vi mellom lekterskip på 120-160 m’s lengde. At det regnet og blåste og var dårlig sikt gjorde ikke øvelsen mindre anstrengende. På et tidspunkt ble det så mye bølger at masten begynte å forskyve seg i støttene den lå i – meget svett…..

Etter to dager på Rhinen tok vi av og begynte på roligere vannveier; Rhein-Herne-kanal, Dortmund-Ems-kanal, Mittellands kanal, Elbe-Seitenkanal.  Igjen sluset vi oss opp og ned. Vi passerte gjennom en del av Rhur-området.  Det er enorme arealer som kun er industri; golde kaier med kullhauger, barkavfall, metallavfall, sand, pukk, atomkraft-anlegg, kontainerstabler, fabrikkhaller, lastekraner.  Vi overnattet faktisk i en sånn industrihavn i styrtregn og tordenvær.  Det var en spesiell opplevelse.  Her kunne liksom Derrick når som helst svinge opp på jakt etter en skruppelløs terrorist på flukt mellom kontainerne…….

Så gav vi oss i kast med Lüneburger Heide, et flatt sletteland med furuskog og jorder – etter et par dager med samme utsikten var vi egentlig ganske leie. Disse kanalene er bygget etter krigen for industritransport og de går nesten hele tiden utenom bebyggelsene. Dette var som å kjøre båt på prærien! At været var hustrig, stillongs-føre, gjorde det liksom ikke hyggeligere.  Men noen trivelige steder kom vi da forbi, Bodenteich og Lauenburg ved Elben. Og vi har selskap med den tidligere nevnte danske familien og koser oss med vin og god mat stadig vekk.  Vi har også spist tysk mat på restauranter et par ganger; fete sauser, poteter, pølser og kjøtt av fremragende kvalitet, deilige salater – og porsjonene er formidable!

Det siste stykket før Lübeck, Elbe-Lübeck-kanal var imidlertid en perle. Denne kanalen er gammel, med små sluser og trespunter langs kantene, sivskog og store poppelalléer - en grønn tunnell. Her var også masse fugleliv; mange forskjellige sorter ender og toppdykker og sothøner og storskarv overalt.

Og nå ligger vi altså her i Travemünde og rigger. Det er godt å ha saltvann rundt skroget igjen – måkeskrik, bølgeskvulp, sjøluft.  Nå gjenstår bare sisteetappen hjem. Den kan vi godt ta i en jafs, men vi ser litt på været og deler den kanskje i to med ett stopp oppi Danmark et sted.

Og så var året omme!  Det har vært helt fantastisk!  Masse tid for hverandre i familien, mange flotte og spennende opplevelser og nye vennskap å ta med seg videre i livet!  Men nå gleder vi oss til å se igjen familie, venner og kjente igjen og å ta fatt på hjemmetilværelsen.  

Mange hilsener fra mannnskapet på “Nora”.