Globalnytt 36
Skoleavis for Norsk nettskole

RUNDREISE I KINA

 - Karen Handeland, Hongkong. -

Etter å ha bodd i Hongkong i ett år og hatt en del småturer til Kina i løpet av dette året, fikk vi lyst til å se og oppleve mer av dette mektige landet.  En amerikansk kollega, Beth Ray, og mannen hennes, Steve, bad oss med på rundreise i Kina i juli sammen med en gruppe amerikanere. Steve er pastor og har kirkene i Kina som sitt arbeidsfelt. De har bodd på Taiwan og i Hongkong i 12 år og snakker kinesisk flytende.  For å kunne reise i Kina, er det en stor fordel å reise sammen med folk som kan språket, en kommer ikke langt med engelsk i dette landet.

Familien Handeland foran inngangen til den forbudte by

Vi takket ja til invitasjonen og gledet oss til turen. 9.juli drog vi av gårde, tre Handelands + ni amerikanere. Første stopp var Wuhan, 1,5 timer nordover med fly. Steve hadde mange kontaktpersoner rundt omkring, så i Wuhan ble vi hentet på flyplassen av folk fra den lokale kirka og kjørt med buss direkte til hotellet. Wuhan har 4 mill. innbyggere. 

Byen er kjent for sin kulturhistorie og har museum som har tatt godt vare på kulturminnene. Vi så hva utstyr og gjenstander en over 2000 år gammel grav inneholdt, et helt museum var utstyrt med disse funnene, det var alt fra små bruksgjenstander og klær til instrumenter, våpen og kjøretøy.

Tusener til gudstjeneste

De lutherske kirkene i Kina er i vekst, også kirka i Wuhan. Søndagene samles 2000 mennesker til gudstjeneste om formiddagen og 1000 om ettermiddagen. 

De hadde en dårlig og mye for liten kirke, men engasjementet og iveren deres kan vi misunne dem. Mange jobbet frivillig og uten betaling i menigheten. Nå har den amerikanske misjonen som Steve jobber for, bestemt seg for å gi økonomisk støtte til denne menigheten slik at de kan få seg et bedre og mer praktisk kirkebygg. 

Dessverre var vi ikke i dette området noen søndag, så vi fikk ikke være med på gudstjeneste der. Men vi var på besøk og merket varmen og gleden hos medlemmene.

Det var en helt spesiell stemning i kirkesalen da vi sang sammen "Jesus meg elsker" på tre språk; norsk, engelsk og kinesisk.

En av dagene stilte åtte medlemmer av kirka med buss og kjørte oss til et fjell langt ute på landsbygda. Her hadde ikke mange vestlige vært før, folk så på oss som om vi skulle være rare skapninger fra en annen planet! I dette området lå den første lutherske kirka som ble grunnlagt i Kina for hundre år siden. Men denne lå nå på militært område og ble brukt til helt andre ting enn kirkelige aktiviteter.

Fra Wuhan til Chongqing reiste vi tre dager på cruiseskip på Yangtze elva. I denne elva bygges nå en enorm demning og store kraftverk er under arbeid. Når dette arbeidet er ferdig om noen år, vil store deler av områdene rundt elva legges under vann. 

Vannet vil stige ca 100 meter, denne høyden var markert med store skilt langs elva. Vi kunne se hele landsbyer med grøderike jorder som folk har dyrket i generasjoner. Alt dette vil forsvinne under vann. Folkene blir forflyttet til andre steder, mer eller mindre mot sin vilje. På høyere steder langs elva var nybyggingen i full gang. Vi snakket med noen og spurte hva de mente om dette prosjektet. 
De likte det ikke- for å si det på sørlandsk!

Vestlandsk

Å reise på Yangtze elva var nesten som å reise i vestlandsk Norge. Store og høye fjell reiste seg majestetisk langs elva, naturen var vakker, frodig og grønn. Området er kjent som "The Three Gorges", tre mektige fjellkjeder som mange kunstmalere har tatt motiv fra i kunsten sin.

Etter fire netter på skipet satte vi oss igjen på flyet og reiste nå til Xi'an, en by på 6 mill. innbyggere. Xi'an er en gammel keiserstad med en historie som strekker seg over 3.100 år tilbake og den er en av verdens 4 eldste hovedsteder. 

Keisergraver

Landskapet rundt byen var flatt med enkelte åser, hvorav flere inneholdt gamle keisergraver. I 1975 skulle en bonde grave en brønn. Plutselig støtte han på en svær terrakotta figur i full menneskestørrelse. Det viste seg at jorda under var full av terrakotta figurer, mennesker og dyr i naturlig størrelse. 

Det var ei keisergrav han hadde støtt på. En mengde krigere, hester og vogner stod oppmarsjert og er plassert slik at terrakottahæren vokter grava. Utgravningene er ikke fullført enda. De regner med at det finnes 8000 krigere i naturlig størrelse. Ingen av dem er like, og hodene er laget for seg med ulike hårfrisyrer og hodeplagg etter rang. 

Nå er det hele et kjempestort museum. Bonden som skulle grave brønnen, er ingen bonde lenger. Nå sitter han hver dag på museet og skriver autografer, godt betalt av den kinesiske stat.

Nervepirrende

Når vi var rundt på sightseeing, tok vi drosje til de ulike stedene. Å kjøre drosje i Kina var en nervepirrende opplevelse. Drosjene var små, gamle, rusta, uten sikkerhetsbelter og modne for vraking. Trafikken var tett med mange kjørebaner og ingen ville vike for noen. 

Det var bare å sette blåsa i bånn, dure fram og håpe at alle andre veik unna. Vi måtte bare lukke øynene og be stille bønner mens vi suste i sikksakk mellom kjøretøyer og tobeinte i trafikken. Lettelsen var like stor hver gang vi nådde bestemmelsesstedet.

Beijing

Neste stopp var Beijing, 12,6 mill. innbyggere. Ved første øyekast virket byen flott, store, nye bygninger, breie gater, fine butikker, velstand. Men det var bare det som var synlig fra hovedveien inn til byen. Bak fasaden var de små skurene uten innlagt vann og toalett, der folk satt på krakkene sine og kokte sin ris over åpen flamme. Men byen var under utbygging, mange "skur" ble revet og finere bygninger var under oppreising.

I Beijing måtte vi få med oss det vi har lest om og kjenner til som "Den himmelske Freds plass, Den Forbudte by, Det himmelske tempel, Sommerpalasset" og ikke minst en tur på Muren. Å gå på denne endeløse muren og vite at den er bygd med menneskehender var spesielt å tenke på. For oss var det strevsomt nok bare å gå på muren i den varmen.

Overalt hvor vi stoppet, flokket selgerne seg rundt oss for å selge varene sine, postkort, vann, frukt, souvenirer osv., ofte la de bare varene i armene våre og ventet på betaling. Mange av selgerne var barn, skitne og fillete stod de der med bedende øyne og ventet på noen slanter. Da var det vanskelig å gå videre uten å kjøpe noe. Vi visste at disse kronene kunne hjelpe til slik at flere mager ble mette den dagen.

Idyll

Siste stopp var Guilin, en 2,5 timers flytur fra Beijing. Vi stoppet ikke i selve Guilin, men reiste to timer med buss til Yangshuo, en idyllisk liten by ute på landsbygda. Det var en rolig og god avslutning på reisa. Også her var naturen nydelig med helt spesielle fjellpartier som omkranset elvene og rismarkene.

En dag leide vi sykler her og dro på sykkeltur sammen med lokal guide. Da fikk vi se risbonden på nært hold der han gikk med stråhatt for å skjerme seg mot den sterke sola, og styrte vannbøffelen gjennom den våte rismarka. For et slit! Arbeidet ble gjort som det sikkert har blitt gjort i alle tider, med vannbøffel, hakker og spader, alt ved menneskehand, ingen maskiner var å se.

Do i grisehuset

Vi syklet gjennom små landsbyer og så landsbylivet på nært hold. Vi spiste lunsj på en bondegård, guiden hadde noen kjente som tok imot oss. Der fikk vi servert ris og seks ulike varme retter, og det smakte fortreffelig. 

I huset var det reint og fint. Stor var derfor forundringen da vi ble vist til grisehuset for å gå på do! I bingen i det ene hjørnet av rommet gikk to griser. Like utenfor bingen var renna som var ment for oss! Men i løpet av den 17 dager lange turen ble vi vant til så mye rart at det var bare å sette seg ned og gjøre det som var nødvendig!

Heime i Hongkong var det deilig å spise norsk mat igjen, poteter, kjøttkaker med brun saus, grovt brød med syltetøy og ost. Ris og varme retter er godt, men ikke både til frokost, lunsj og middag i over to uker. Maten var variert, men vi holdt oss unna delikatesser som hund, snegle, slange og rotte, det kan vi kanskje prøve en annen gang?

Fargerikt

Nå er det august, og snart begynner et nytt skoleår. Den Norske Skolen i Hongkong er en liten internasjonal skole. 60 elever fra 15 ulike nasjoner står på lista for neste skoleår. De kommer fra ulike kulturer og med ulik religiøs bakgrunn, et fargerikt fellesskap. 9 av barna er norske. De får en time undervisning i norsk språk og kultur om dagen, all annen undervisning foregår på engelsk.
Lærerstaben teller 8 stk fra 7 ulike nasjoner + noen timelærere i kinesisk språk. 

Å jobbe her er spennende og lærerikt. Vi gleder oss til å starte på et nytt skoleår med nye utfordringer. 
Vi vil ønske alle nettskolelærere og elever lykke til med et nytt nettskoleår!

Masse hilsener fra Karl Einar, Karen og Einar Handeland.