Startside for Norsk nettskole

Globalnytt 36
Skoleavis for Norsk nettskole

 


Lederen

 

Første side
Mat
Gåter
Humor
Testen
Lederen
Foreldre
Dermed basta
Gamle aviser
Fellesforum

Klasserom

  5
6 7 8
9 10  
Til toppen av sida


SPORT (og penger og anerkjennelse)

- Av Julie - 

Om få dager går startskuddet for enda en stor sportsbegivenhet. Ja, jeg tenker på årets sommerolympiade i Sydney. Da får vi se alle de veltrente kroppene, med spente og forventingsfulle blikk, marsjere inn på rekke og rad under åpningsseremonien. Lurer på hva de tenker der de går? 

JulieI går var det igjen fotballkamp på TV. Chelsea mot Arsenal, engelsk premier league. Kampen endte 2 - 2, og jeg synes det høres ut som et riktig rettferdig resultat. Det er nok fordi jeg ikke forstår meg på fotball. Men - jeg synes ikke å spore glede i alle ansiktene da kampen var ferdig. 

Seier betyr ofte penger. "Klarer Rosenborg å kvalifisere seg til Champions League, betyr det flere hundre tusen til klubbkassa," refereres sportslig leder i Rosenborg Ballklubb i sportssendingene på radioen. "Overgangssummen for Ole Gunnar Solskjær blir i overkant av 64 millioner pund," kunne godt vært en annen melding i samme programmet. Videre har jeg hørt uttalelser som: "Aamodt kjørte ut av løypa. Nå kan han speide langt etter sammenlagtseieren og 450 000 kroner i seiersbonus."

Er det seiersglede eller dollarblikk vi kan spore i ansiktene på vinnerne? Har pengene tatt over styringa for de profesjonelle idrettsutøverne? Blir det å tape et konkurranse ekstra ergerlig fordi man går glipp av en viss sum penger?

Mange barn og unge driver også med sport. Fotball, håndball, golf, basket, volleyball, friidrett -  lista er uendelig lang. 

Ei 11-årig jente jeg kjenner, hun spiller fotball. Spiss. Forrige gang de spilte kamp, scoret hun to mål. Ingenting kan beskrive det stolte uttrykket i øynene hennes da hun fortalte det. Og hun hadde ikke fått noen for det. Ikke penger, i alle fall. Det hun fikk var anerkjennelse og skryt fra lagvenninner, foreldre og trenere. Og ikke minst - hun fikk selvtillit. Troen på seg selv. Bevist at hun kunne.

Jeg synes å spore noe helt annet i denne 11-åringens blikk enn i de profesjonelle utøvernes øyne. 

Det er viktig å kunne glede seg over å gjøre det godt, enten det nå skulle være på idrettsbanen, på skolen eller i andre sammenhenger. Belønningen trenger ikke alltid å være i pengers form. Et rosende ord, anerkjennelse og oppmuntringer varmer også.

God olympiade til dere alle - måtte den beste mann og kvinne vinne!