Om
hvordan det oppleves å være nettelevforelder
av
Tonje - München
Da vi fikk vite at vi skulle flytte til Tyskland, og det om bare seks
måneder, ble det en stund hektisk på telefonen. Da det gikk
opp for oss at Magnus, på en eller annen måte, måtte
ta de tre komplimenterende fagene hjemme, med mamma som lærer, sank
humøret... For mang en gang har det vist seg at kombinasjonen foreldre
= lærer/ barn = elev ikke fungerer særlig godt hjemme hos
oss. Det var derfor med stor lettelse og optimisme vi tok kontakt med
Norsk Nettskole, og enda større var gleden, da vi fikk bekreftet
at Magnus var opptatt som elev i 5. klasse.
Jeg hadde kontakt med både Helge og Sverre helt fra før
vi flyttet utenlands og følte, at det var en god støtte
å kunne maile dem de gangene jeg var i tvil om noe som gjaldt pensumliste,
målform, lekseprosedyrer etc.
Nå bør jeg kanskje nevne at vi har hatt nettilkopling og
e-mail hjemme i en del år. Derfor har det å benytte denne
typen verktøy til kommunikasjon gått helt problemfritt, også
i forhold til Nettskolen. Likevel var vi var ganske spente før
Nettskole-start!
Magnus
fikk mail med brukernavn og passord - og så var det i gang! Vi har
vært heldige, synes jeg, fordi den tyske skolen startet høstterminen
en del senere enn Nettskolen. Vi fikk ro og fred til å gå
igjennom og prøve ut alle de forskjellige funksjonene på
skolesidene. Det kan vel også hende at nettlærer Sverre kan
se, at det ble brukt litt mer tid på leksene i begynnelsen av året
enn nå, etter at den ordinære skolen har startet.
Merkelig nok går det veldig greit å gå gjennom leksene
sammen. Vi oppfordrer Magnus til å kladde leksene på papir
og føre inn ved hjelp av tastatur. Både han og vi synes det
virker som om tankene blir mer samlet om temaet i leksen da, enn når
han sitter og leter etter bokstavene på tastaturet ( er det noen
som har erfaring med barn og touch-metoden?).
En annen metode som er grei å bruke når hånden er
sliten, er at Magnus dikterer og jeg skriver for hånd. Når
han har fått litt avstand og/eller er uthvilt dikterer jeg ham den
samme teksten tilbake, som han skriver i Word. Dermed får Sverre
lekser med "riktige" skrivefeil. Erfaringen med denne metoden
viste at han hadde mer på hjertet og formulerte flere setninger,
enn han hadde gjort om han måtte skrive alt på papir, helt
alene. Det var en positiv opplevelse!
Fra starten av har vi satt av tre ukedager til nettlekser (mandag, onsdag
og fredag). Når Magnus kommer hjem fra skolen gjør han først
tyske lekser. Til nå er det overraskende lite hjemmelekser fra den
kanten! Enten var vi utstyrt med altfor mange fordommer og var proppet
med skrekkpropaganda om den tyske mentalitet og orden, eller så
kan det vel hende at leksemengden øker etterhvert. Uansett er det
en fordel.
Skoledagene er også mye kortere enn vi er vant til fra Norge. 5.klassingene
slutter 12.15 hver dag. Når tyskleksene er gjort setter han seg
gjerne i sengen og "slapper av" med en av lærebøkene
fra nettskolen. Deretter svarer han på spørsmålene
skriftlig eller vi diskuterer de spørsmålene der det står
at man skal snakke om ting.
Noen ganger har det hendt at han har vært så sliten etter
dette, at vi har
valgt å skrive inn og sende leksen for ham, men for det meste greier
han alt sammen selv. Vi pleier likevel å sitte sammen med ham når
han skal maile.
I begynnelsen var det for å se at alt gikk riktig for seg og at
arbeidene ikke ble slettet etc., men etterhvert er det mer fordi det er
hyggelig å sitte sammen og titte på bilder av og lese om andre
elever, og å følge med på klassens Forum og i Globalnytt.
Det eneste han trenger hjelp fra en voksen til, er å bli litt
presset til å åpne tilleggslinkene med ekstrastoff og kanskje
til å oversette det som er skrevet på et annet språk.
Der ligger en utfordring i motiveringskunst fra vår side!
Stort sett virker det som om min entusiasme og nysgjerrighet har klart
å
motivere ham, men han hadde nok ikke brukt tilleggsstoffet på eget
initiativ.
Vi er veldig heldige hjemme hos oss, fordi jeg har anledning til å
være hjemme og hjelpe barna våre. Andre, som er i full jobb
og ikke kan bruke så mye tid på barnas lekser har kanskje
helt andre erfaringer og tips enn det vi har?
En av de tingene jeg, som mor, synes er ekstra bra med Nettskolen er,
at det er mye lettere å komme i dialog med læreren enn i en
vanlig skole. Jeg føler at vi blir tatt på alvor og at vi
blir "hørt" på en annen måte enn i det virkelige
liv (et tankekors?). Ved å sende småmeldinger til elevene
om hvor han ligger i løypa med sitt lærerarbeid viser Sverre
en omtanke og interesse som jeg tror er viktig for barna.
Forum synes jeg er litt vanskelig å følge med i, på
grunn av oppsettet.
Jeg kunne også tenke meg at det kunne være morsomt med et
chat-room for hver klasse, eller et chat-room som forum for et foreldremøte
eller foreldresamtale?
Alt i alt opplever jeg Nettskolen som et godt sted å lære
og et spennende sted å være.
Hilsen
Tonje mamma i 5. klasse
|