Globalnytt
Skoleavis for Norsk nettskole

Leder

 
DER DET ER HJERTEROM, ER DET HUSROM...

Det er ikke alltid ting blir slik man håper på. Jeg har lyst til å skrive noen ord om et problem som vi har i bygda vår. Det er ikke slik at vi har noe unikt problem, for det er nok flere steder som opplever lignende konflikter.

Det vi sliter med i Surnadal, er samspillet mellom asylsøkere/flyktning og bygdefolket. Surnadal har på lik linje med mange andre kommuner, valgt å stille opp for UD ved å ta imot flyktninger. Det skal da bare mangle.

I kjølvannet av denne prosessen har det oppstått problemer som sliter på både asylsøkere/flyktninger og bygdefolket. Jeg vil ikke komme inn på spesielle hendelser. Men det jeg kan si, er at det oppstår konflikter på skolen og i nærmiljøet ved boliger og mottak. Problemene finnes barn imellom og blant de voksne. Det har blitt en ond sirkel som det kan være vanskelig å komme ut av. Ingen vet hvordan dette skal løses og hvem som skal få det til. De fleste ønsker nok fred og fordragelighet, men det er ingen som griper muligheten til å løse flokene som er oppstått.

Men, sist mandag (2/10) stod det en artikkel i lokalavisen, Driva. Her ser dere en faksimile fra framsiden av avisen:

De kurdiske familiene rekker ut hånden til bygda vår. Denne invitasjonen må vi ta imot med åpne armer. Det er ikke lett å få kontakt med alle sammen. Språkbarrieren er veldig stor. Men det skal ikke mer til, enn et smil og et vennlig - Hei!, så er barrieren brutt. Vi kommer langt med enstavelsesord og fingerspråk.

Vi på skolen har slitt med konflikter fra i vår og utover høsten. Det har vært gjort mange grep for å få slutt på konfliktene. Vi har tatt det opp på foreldremøter, vi har doblet tilsynet ute i friminuttene og vi har snakket med elevene i klassene. Dette ser ut til å ha hjulpet litt, for konfliktene har avtatt i skolegården. Tilbakemeldingene fra foreldre og elever sier oss at vi langt på vei har fått stoppet de verste problemene på skolen.

Som lærer er jeg godt fornøyd med det vi har oppnådd på skolen. Men som privatperson er jeg ikke fornøyd før vi kan leve i et fellesskap uten konflikter mellom bygdefolk og asylsøkere/flyktninger. Fremmedhat er noe vi ikke vil ha i samfunnet vårt. Dette har med holdninger å gjøre. Ingenting annet. Begge partene må klare å legge bak seg det som har hendt. Det å snakke sammen blir viktig. Vi må lære hverandre å kjenne. Kommunen bør bli enda flinkere til å gi opplæring om det norske lynnet og norsk væremåte. Det har skjedd mye rart pga. uvitenhet fra begge parter.

Jeg tror at det er uheldig at flyktningene blir samlet i mottak. De kommer ikke i kontakt med lokalsamfunnet. Det blir som en liten getto. De bor der og er sjelden å se andre steder i kommunen. Det er vanskelig for bygdefolket å ta kontakt med dem. Gruppen blir for stor å forholde seg til. Derfor vegrer mange seg til å ta kontakt. Nå er det sikkert mange positive grunner til at flyktningene bor slik de gjør, men jeg er ikke sikker på at dagens ordning er til det beste. Men det er nå min mening...

Alle mennesker har en iboende godhet. Vi trenger at alle bidrar til et felles mål. Nemlig at vi skal leve i harmoni i et stort fellesskap. Vi er faktisk for få arbeidende i Norge. Derfor er vi avhengig av å få arbeidskraft fra utlandet. Nå har vi fått folk til bygda vår. Det eneste vi skal gjøre nå, er å tilby dem litt hjerterom.

En liten oppfordring til slutt:
Du skal behandle andre slik som du vil at andre skal behandle deg!!

Stig Morten Gjørsvik
Nettlærer i 6.klasse

PS: Ser gjerne at temaet blir diskutert på fellesforumet! Har du en mening om dette, så legg igjen en melding!