Den norske barndommen
Forrige uke hadde vi høstferie, og da reiste vi en tur til Smøla. Smøla ligger nord i Møre og Romsdal og grenser til Sør-Trøndelag. For oss som bor inne i fjorden, er det noe eksotisk å komme ut i havgapet.
For å komme dit, måtte vi ta tre ferjer. Men det passa bra, for vi hadde med oss Sanna og Ragnhild på 9 år. På ferjene kunne de rusle litt rundt og bevege seg litt, det er alltid spennende å utforske nye steder og nye kiosker! Innen vi kom fram til Smøla var det blitt mørkt.
Neste morgen satt vi og kosa oss med hjemmebakt brød og godt pålegg på Annies Gjestekro. Jentene ble utålmodige, og fikk beskjed om å gå ut for å utforske stedet.
Akkurat da vi hadde sagt det, kom vi på hvor vi var. Som mange av dere vet, ble et barn drept på Smøla i sommer. I lang tid ble barna holdt inne i frykt.
For oss er det naturlig å sende ungene ut.
Den norske barndommen består tradisjonelt i å være ute og utforske omgivelsene. På Smøla er det å være i båt en stor del av barndommen. Her i Fjørå er det å klatre og gå på fjellet en stor del av barndommen. Om vinteren er det fint å ake og gå på ski. Barna har klær som det går an å leike i, de har regntøy hvis det regner og det gjør det på Sunnmøre!
Sjøl bodde jeg noen år i Tyrkia som barn, noe av det jeg savna var å klatre i trærne og gå fritt omkring. Vi kunne ferdes ute i Ankara også, men hele tida under kontroll.
På grunn av barnedrapene i Kristiansand og på Smøla stod det fram flere og advarte mot det frie livet barn tradisjonelt har hatt i Norge.
Jeg mener det er de voksnes ansvar at barndommen er trygg. Vi må sette rammene slik at barn kan få utfolde seg og tid til å kjede seg. De må få tid og rom til å organisere leiken sin sjøl.
Det går an å sparke fotball sjøl om treneren ikke er der, bare noen har en ball!
Men jeg mener at vi må hegne om den norske barndommen. Ungene må få lov til å klatre i trærne, få skrubbsår, gå rundt med speiderkniv i beltet slik at de kan lage pil og bue sjøl. I vår verden der det meste kan gjøres virtuelt blir det også viktig med ekte erfaringer og med
mestring.
Nina |