Globalnytt
Skoleavis for Norsk nettskole

Foreldre

Innlegg av Per Rødøy

For to uker sia deltok jeg i en konferanse om informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i Tyskland. Om lag 70 skolefolk fra 14 europeiske land var samla der for å presentere hva de brukte IKT til. 

Mange ulike prosjekter ble presentert, fra heilt skoleinterne til nokså omfattende opplegg. I tillegg til å bli kjent med disse, var det også ei forutsetning at vi i løpet av konferansedagene skulle lage samarbeidsprosjekter med deltakere fra minst tre skoler i minst to forskjellige land, prosjekter som det i neste omgang skal søkes om midler til. Deretter skal sjølsagt prosjektene gjennomføres.

På flere måter følte jeg at jeg kom fra en utkant disse dagene. For mange utlendinger var det utenkelig at et øysamfunn som vårt, med mindre enn femti innbyggere og i tillegg en skole med seks elever, kan finnes. Noen brukte ordet "Paradis" for å uttrykke sine inntrykk av et slikt sted. Jeg må innrømme at jeg likte å høre det, men jeg må samtidig bekjenne at jeg har andre assosiasjoner til paradis-begrepet. 

Samtidig så jeg at det neppe er rett å snakke om utkanter når det gjelder bruk av IKT. Måleenheten "tastetrykk" er etter hvert blitt vanlig for å definere avstand, og ingen av oss er lengre fra hverandre enn et par tastetrykk, uansett hvor på kloden vi befinner oss. Likevel forekommer det meg at vi fjerner oss mer og mer fra paradiset, men det er en annen diskusjon. 

Dette er en foreldrespalte. I nettskolesammenheng er jeg forelder, men samtidig er jeg også lærer for elever som får undervisning gjennom nettskolen. For meg betyr dette at jeg føler at jeg er en del av et større lærekollegium, for jeg har mer eller mindre kontakt med fire nettlærere også. Elevene våre har et utvida klasseforum, slik at med vertsklasser og nettelever er faktisk skolemiljøet vårt ikke så heilt lite. Og bak der har vi ei foreldregruppe. Attpåtil strekker det heile seg over ei mengde landegrenser! 

Jeg synes dette er berikende for en liten skole og et lite samfunn. På mange måter har vi allerede det som den nevnte konferansen tilstreber, nemlig kontakt over landegrensene. Til og med uten språkbarrierer. Det gir store utfordringer og muligheter. 

På tross av all IKT, så blir kommunikasjon via omveier aldri like god som når vi møtes og prates ansikt til ansikt. Etter hvert som mulighetene øker til å la bilder ledsage ord, så forbedres kvaliteten. Det er derfor riktig å utvikle de nest beste alternativene, men vi må aldri la det nest beste erstatte det beste. I vår sammenheng, og spesielt med tanke på norske elever i utlandet, er nok nettskolen det beste alternativet for å få den type undervisning som gis. For de fleste er eneste alternativ ingenting, og den forskjellen er himmelvid. Det er derfor viktig at nettskolen videreføres. Budsjettforhandlingene i Stortinget er avgjørende for om det blir slik. 

Dette blir spredte tanker. Skal jeg våge meg til å komme med en påstand til slutt, så må det være at enten finnes det ikke utkanter i IKT-verdenen, eller så er det bare utkanter. Hva det nå er eller ikke, så burde vi kanskje være flinkere til å bruke teknologien til å komme mer i kontakt med hverandre. Har vi kanskje også på det området et stort potensiale i nettskolesammenheng?

Timeplan utlandet 

Det unge paret var så godt som reiseklare. Han hadde fått tilbud fra bedriften om jobb i utlandet. De skulle bare på kurs først for å lære om hva som ventet dem som utestasjonerte nordmenn.

Les mer i "Nytt fra Norge".

Hjemkomsten - det omvendte kultursjokket 

Hold kontakten med arbeidsplassen og venner hjemme. Skriv reisebrev og send bilder. La barna få besøk av bestevennen.  Det gjør hjemkomsten enklere, sier Turi Nerdrum.

Les mer i "Nytt fra Norge".