Globalnytt
Skoleavis for Norsk nettskole

Islandshesten er spesiell

Av Katrín Birna Þráinsdóttir 

Islandshesten kan brukes til mange ting. Det som er mest spesielt med den er at den kan løpe på fem måter, den er liten, sterk og har en stor personlighet.

"Vanlige" hester, som kaldblods og varmblods har kun tre gangarter; fet, trav og galopp. Islandshesten har vanligvis fem gangarter.
Det samme som de andre hester, men også tölt og skeið.
To av gangartene er ofte tillært, tölt og skeið. Men de tre andre ligger vanligvis godt for hesten å løpe.

Fet går i firtakt, som er rolig gange slik alle hester går i beitimarken.

Trav går i totakt. Da løfter hesten seg diagonalt på føttene, f.eks. venstre frambein og høyre bakbein. Hesten svever og lander på de andre føttene. Trav er en naturlig gangart for hester på beite.
Når hesten løper trav, kan den slappe av og samtidig bruke
musklene godt.

Tölt går i firtakt som fet. Men når hesten løper tölt, må han reise hodet og løfte frambeina høgere opp. På beite tölter hester vanligvis ikke. Når rytteren rir på en hest som tölter, så sitter han litt mere bak. Han sitter bedre i sadelen og tyngden er plassert på hestens bakbein. Mere tyngde på bakbeina gjør det lettere for hesten å holde balansen nå den tölter.

Skeið går i tvotakt, slik som trav. Når hesten løper skeið, beveger han begge føttene på samme siden samtidig. I skeið kan hester vanligvis løbe fort. Balansen er også her svært viktig.

Gallopp går i tretakt. I galopp løper hesten raskest. Denne gangarten er naturlig som fet. Rolig galopp; valhopp, gir god hvile for hesten.
Da går han på bakbeina, men galopperer med frambeina.

Islandshestene er små sammenlignet med ridehester i utlandet.
Til tross for dette er Islandshesten sterkere og mere utholden enn andre hester.

Vanskelig islandsk natur har formet hestene våre. På Island har vi bare Islandshesten, en stamne som landnamsmennene hadde med seg hit for 1100 år siden.

Før moderne teknikk tok over hestenes rolle var den veldig viktig. Den kunne arbeide lenge og hardt og det eneste fóret den behøvde var vanlig høy. Den fikk ikke kraftfór eller korn.

Islandshestens personlighet er også spesiell. Vi begynner å dressere hestene når de er fire år gamle. De fleste hestene har sin egen vilje og den må vi respektere. Når det går, er det ikke mye som er mer nydelig enn å sitte på en hest i den islandske villmarka.
Man føler seg så fri.