Eventyret om Paul Bunyan
– Den gigantiske tømmerhoggeren

Paul Bunyan var den største, smarteste og sterkeste babyen noen gang født i staten Maine. Familien var i tømmerbransjen, og før Paul lærte å snakke, tok han tømmervogna og samlet trær i nabolaget. Naboene klaget så mye at foreldrene måtte ankre opp vuggen hans på havna. Men så begynte Paul å vugge. Det ble så enorme bølger at de oversvømte landsbyen. Etter at foreldrene hadde betalt for alle skadene, bestemte de seg for å flytte langt inn i skogen for å leve stille og rolig. Paul elsket å bo i villmarken. Han vokste fort og ble så rask til bens at han kunne blåse ut et stearinlys og hoppe til sengs før rommet ble mørkt. Hver dag var han sammen med sine venner i skogen. Han løp om kapp med rådyrene og lekesloss med grizzlybjørnene.

En morgen våknet Paul til at alt var dekket av snø. Utenfor hørte han noen svake lyder, og i en snøfonn fant han en skjelvende, snøfarget oksekalv. Paul tok vare på han og kalte han Babe. Paul og Babe vokste og vokste, og etter som årene gikk ble de veldig viktige for familiens tømmerfirma.

Da Paul var 17 år flyttet det flere og flere nybyggere inn i skogen . Paul fikk lyst til å komme seg ut og han sa farvel til foreldrene sine. Han samlet sammen de beste tømmerhoggerne for å reise på kryss og tvers over landet. Paul laget husene på hjul slik at de kunne flytte fra en skog til en annen. Straks skogen var ryddet, flyttet nybyggerne inn og bygde gårder og landsbyer. Paul og hans menn dro på kryss og tvers over landet. De var i fjellene og slåss med underjordiske vesener kalt Gumberoos, men Paul jaget dem langt inn i jordens indre. Siden har ingen verken hørt eller sett dem.

Paul ryddet også skog i det enorme, skogkledde midtvesten. Deretter ryddet de all skogen i fjellsidene i Rocky Mountains. Der ble de overrasket av en snøstorm som varte i flere år. De måtte gå i hi, og oksen Babe ble så lei seg at Paul bad en smed om å lage solbriller til ham. Da Babe tok på seg brillene, ble verden grønn og han trodde at han var på en grønn eng. Han begynte å spise snøen og åt til våren plutselig kom og resten av snøen smeltet. Etterpå reiste de sørvest, gjennom varme og tørre ørkener, under stekende sol. Det var en tung og vanskelig reise. I Arizona var Paul så sulten og utslitt at han mistet øksa fra skulderen og laget en dyp grøft, som i dag er kjent som Grand Canyon. Desperat av sult fikk Paul tak i en familie som kunne selge ham en låve fylt med maiskorn. Han tok låven med seg i den varme ørkenen, og da solstrålene traff låven, eksploderte den. Tømmerarbeiderne våknet opp til en storm av popcorn. Vinden holdt popcorn-skyen svevende rundt Paul og hans menn helt til de nådde California og Stillehavet.

Etter at Paul hadde krysset hele landet, sa noen at han sluttet som tømmerarbeider og dro nordover for å finne urørt villmark.

Etter som årene har gått, har man sett mindre og mindre til Paul. Men Paul, som er uvanlig stor og sterk, ser også ut til å leve evig. Av og til kan man høre latterbrølene hans som torden over fjellene i Alaska, der han og oksen Babe fortsatt vandrer omkring.

Fra Andreas i USA