![]() |
Globalnytt
3 2001 |
Foreldre |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Vi er tilbake i Parma etter en lang "juleferie" i Norge. Det
var deilig å komme hjem til familie, venner og jobb. Vi har bestandig vært enige om at Alexander skal prioritere skolen
framfor fotballen og gjøre ferdig ungdomsskolen i Norge. Å
flytte til utlandet var derfor uaktuelt, selv om tanken var fristende
på flere måter; selv har jeg en mor som er italiensk og vi
har derfor et stort nettverk i Italia, Alexander ville få muligheten
til å lære seg et nytt språk og ikke minst ville han
få muligheten til å spille fotball på et mye høyere
nivå enn i Norge. Etter en helhetsvurdering bestemte vi oss for å reise. Vi sa klart i fra til Parma fotballklubb at vi ønsket å prøve for ett år i første omgang og med mulighet for å reise hjem igjen når som helst hvis skoleopplegget eller andre ting fungerte dårlig. Å sende unge fotballtalenter til utlandet har vært mye omdiskutert i medier. Vi føler allikevel at vårt tilfelle er annerledes og forsvarlig. Vi ville aldri sendt Alexander alene til en klubb i utlandet så ung som han er i dag. Vi har et stort nettverk her nede, skoleopplegget fungerer veldig bra (masse skryt til Norsk nettskole!!!!), fotballmessig har Alexander lært masse og får stadig nye utfordringer, han er på god vei til å lære seg flytende italiensk og har fått mange nye venner. Vi som foreldre synes også det har vært veldig spennende og lærerikt halvår. Uansett hvordan det vil gå med fotballen i fremtiden er dette året en kjempeerfaring å ta med seg videre i livet. Hilsen fra familien Myhre Mathisen |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||