Globalnytt 4
Skoleavis for Norsk nettskole

Foreldre

Julefeiring i Hong Kong

- Av Einar Handeland, Hongkong

For andre året skal vi feire jul i Hong Kong. Det er på en del områder likt som i Norge, men på andre er forskjellene store særlig om vi ser på kinesernes julefeiring. Vi er imidlertid nordmenn enda…., og mange tradisjoner har vi selvsagt tatt med oss.

Hong Kong - en smeltedigel

Hong Kong er en storby med 7 mill. innbyggere på et lite område. Vi bor i en "liten" bydel med 300 000 mennesker. I Hong Kong har alle det travelt, det er alltid svart av folk som haster av gårde - om de kommer eller går vites ikke. En bare lurer på hva de skal, og hvorfor de er her akkurat nå…
Hong Kong er også kapitalismens høyborg - på godt og vondt. 

Den mest iøynefallende forskjell fra Norge er de enorme ulikhetene i folks levestandard. Mange bor i leiligheter med månedsleie på 100 - 150 000 kr/mnd., de fleste må ta til takke med en subsidiert knøttliten blokkleilighet til en tusenlapp eller to, og her bor gjerne flere familier sammen.

De fleste kinesere i Hong Kong er buddhister, og det vises de fleste steder ved at det er små alter på gatehjørner, i butikker, i leiligheter, ved fortauet og i de mange templer.
I denne smeltedigel av en by med så mange ulike kulturer, religioner og nasjonaliteter feires det også jul, og det på en enda mer iøynefallende måte enn hjemme. Pyntingen i gater og på bygninger er fenomenalt flott, det brukes millionvis av blinkende lyspærer som danner flotte figurer og tekster på broer, i parker, på skyskrapere, langs gatene og selvsagt i de tusenvis av butikker, kjøpesentre og restauranter som finnes her. Julesanger spilles overalt. Pyntingen starter i slutten av oktober og den blir hengende til etter kinesisk nyttår (årets store høytid for kineserne) i slutten av januar.

Kommersialisert jul

Om julen her er kommersialisert ? Jo takk. Budskapet som sendes via pynting osv. er svært blandet ut fra vår tradisjon og hovedinnholdet går på å få folk til å handle mer. Kjente trekk ? Det er lett å sette seg tilbake og sukke over en slik utvikling som vi jo har sett over lang tid også hjemme. Farsunds Avis har også sukket litt på lederplass har vi fått med oss…Men jeg lurer på om vi blir litt for nostalgiske noen ganger. Kan det tenkes at den kommersielle julen slik den fremstår både i Norge og i Hong Kong likevel er en kulturbærer når andre svikter? Kan det tenkes at noen får med seg noe av julebudskapet gjennom julesangene, julekrybbene eller lysutstillingen på kjøpesenteret ? Hvor ellers blir budskapet presentert ? Menighetene har sine arrangement, men der møter bare dem som allerede kjenner innholdet i julen. 

For at det skal bli julestemning i selve julen, må ting læres, øves og forberedes. Kanskje er det godt at forretningsstanden minner om at nå er det på tide å starte… Til og med fra foreldre får en høre at juleforberedelsene på skolen starter for tidlig. Hvor skal barna lære om julens innhold og budskap samt lære tradisjoner og sanger om det ikke brukes tid på skolen ? Noen ganger lurer en på om kritikere (meg inkludert) er middelaldrende som kjenner tradisjonene, liker å tenke tilbake på hvordan alt var bedre før, uten å tenke på at noen gjorde en masse førjulsarbeid tidligere også, og stresset var neppe mindre enn nå… En brannfakkel ? Kanskje burde vi takke forretningsstanden for det arbeidet de legger ned, samt evt. sette kritisk lys på dem som har sviktet, hjemmene - dvs du og jeg !

Euro Christmas

Euro Christmas er et nytt konsept i Hong Kong dette året. En gigantisk satsing på at europeiske land skal presentere seg for kineserne. Kommersielt, selvsagt, her legges det opp til salg og markedsføring av varer fra deltakerland, ispedd underholdning, tivoli, julekrybbe, julesanger, juletre og juletradisjoner fra deltakerlandene. I den norske boden kan en handle norsk laks, samt norsk brukskunst og julepynt. Tredje søndag i advent opptrådte også de norske barna fra Den Norske Skolen ved siden av den norske boden. En fin opplevelse som vakte begeistring og spørsmål fra besøkende kinesere. 

Barna ble flittig fotografert og det er alltid noen som må kjenne på de norske barnas lyse hår. Det samlet seg så mye folk at vaktene svettet av frykt for kork. Vaktene var stadig bortom dirigent Karen og ville ha henne til å slutte av, men den dama er ikke så lett å stoppe…dessuten hadde koret fått tillatelse. Når Olivia Newton John framfører "Joy to the World" fra hovedscenen, blir det kanskje, selv om det er i en kommersiell sammenheng, sammen med spede norske barnestemmer likevel en formidling av et budskap…
På Euro Christmas opptrådte også "Vestlandsfanden" med Reidar Brendeland i spissen. Gruppa klarte å holde på interessen hos kinesere under hele showet, selv om det aller meste foregikk på norsk. Ca. 30 nordmenn var tilstede, blant dem halvparten misjonærer siden showet foregikk rett etter barnas opptreden. Artig å se trauste misjonærer lar seg rive med i rytmer og moro.

Adventskonsert

Adventskonsert har vi fått med oss. En flott opplevelse i et av byens kulturhus. En blanding av symfoniorkester, barnekro, voksenkor og fellessang. Nydelig. Gleder oss til tilsvarende opplevelser i Lyngdal Kulturhus…
Den Norske Skolen i Hong Kong, der vi er lærere, har tradisjon for å arrangere julekonsert i ord og toner. Tema dette året var "Spirits of Christmas" - Den Norske Skolen er internasjonal og undervisningen foregår på engelsk. 

Spente elever og foreldre fikk se et stort spekter av opptredener der kvaliteten varierer, men der det viktigste er å delta i opptreden, gjøre sitt beste og at mor og far er til stede…
En fin opplevelse når kvelden avsluttes med Glade jul på norsk, engelsk og kinesisk!
"Vi synger julen inn" i kirken har vi også fått med oss, en anglikansk kirke. En rolig, behagelig og fin kveld der det ble rom for ettertanke. 

Juleverksted

Juleverksted hører med på skolen også i Hong Kong. Elevene på Den Norske Skolen kommer fra 15 ulike nasjoner og har svært ulik kulturell bakgrunn. Religion og livssyn kan være sprikende. Lærerne kommer alle fra ulike land. Juleverkstedet bærer preg av at her er det ikke norsk tradisjon som blir formidlet, men det er likevel lett å se at oppgavene har sin bakgrunn i kristen tradisjon. Den kristne kulturarv formidles også her. 

Julemusikken høres i bakgrunnen og stemningen er rolig og avslappende. Hører vi spørsmål om livssynspåvirkning og kulturimperialisme ? Selvsagt påvirkes elevene i dette miljøet, de lærer verdier og holdninger samt at de får med seg mye kunnskap. Skolen har en klar kristen profil, noe alle foreldre som sender sine barn dit, er klar over. 
Skolen drives utelukkende ved foreldrebetaling (de betaler 6000 kr/mnd., billig i Hong Kong). Det er mange slike skoler i Hong Kong, og myndighetenes krav er bare at bygninger er i samsvar med forskriftene og at tilsatt lærerpersonale har tilfredsstillende kompetanse. Vi har stor tro på den norske fellesskolen, men Trond Giske kunne gjerne se at foreldre som ønsker et annet tilbud, måtte få anledning til å starte privatskoler.

Julegrøt med tilbehør

De norske lærerne på skolen, dvs. oss, har også ansvar for å lage juleavslutning siste dag på skolen. Hele formiddagen er avsatt til fest så her må lages program…Program ble det denne gangen også. Andakt hører selvsagt med sammen med julesanger, det samme må sies om konkurranser og opptredener av ulik slag. Juletregang, julegrøt m/mandel og nissebesøk gjør at stemningen er god hele dagen. 

De minste barna er lenge usikre på om nissen virkelig er Mr. Handeland. Dagen avsluttes med at foreldreforeningen har lotteri til inntekt for skolen. Gevinstene er poser med alskens leker og godterier. For nordmenn oppvokst i små kår på sør - og vestlandet er det uvant at i gevinstposene er det også vin… 

Julebord

Klubb Norge er et møtested for nordmenn i Hong Kong - nå er det ca. 250 av dem her. Klubben innbyr til diverse arrangementer i løpet av året. Et av høydepunktene er julebordet. Dette året var 55 personer samlet til festlig lag. For oss er det viktig å være med også i slike sammenhenger. 

Vi spiste tradisjonell norsk julemeny, ribbe, surkål, medisterpølse og medisterkaker. Herrenes tale ble for øvrig framført av Karen - hun talte bl.a. om menns manglende evne til å kose seg i butikker - med utgangspunkt i erfaringer med egen mann…

Pinnekjøttet på plass

Hvordan vil så julen arte seg for familien Handeland i Hong Kong ? Julaften starter med Gudstjeneste i den danske Sjømannskirken. Gudstjenesten blir imidlertid på norsk. Jan Ove Selstø og Magnar Kartveit tar seg av tale og liturgi, og vi regner med full kirke. De ti norske skolebarna skal opptre med å synge julesanger som de har øvd på i hele desember. Etter gudstjenesten står pinnekjøttet på programmet hjemme i leiligheten. 

Kjøttet har vi fått flybåret med kurér fra det høye nord. Vi har fått besøk av et av våre hjemmeværende barn, Håkon. Det setter vi umåtelig stor pris på. Og når pinnekjøttet og riskremen med mandel er vel fortært, blir det vel en og annen julegave i år også…Leiligheten er forresten også stivpyntet. Juleduken er på plass, det samme med englene og julekulene i vinduene og i kakeboksene finnes det hjemmebakte småkaker. Gode venner i Lyngdal har til og med sendt oss en grønn kvast fra Spinderåsen. Den har hedersplass på bordet.

Været
Juleværet her får en ikke julestemning av. Akkurat nå, i siste uken før jul, har vi 23-24 grader og skyfri himmel - herlig. Vi lengter lite til kuling og regn med 6 grader i lufta. Å nyte ettermiddagskaffen på verandaen på denne tiden av året føles annerledes og uvirkelig, men likevel nyyydelig… 

Allerede 2. juledag setter vi oss på flyet med kurs mot Filippinene. Hvor vi skal bo og hva vi skal se og oppleve vet vi ikke enda. Vi finner noe når vi kommer dit. Spennende. Vi feirer Nyttår der og kommer tilbake 3. jan. Da er vi klar til å ta fatt på vårt siste halvår her. Til sommeren er vi tilbake på tidligere bosted og jobber.

Det vi savner i Hong Kong er familie og våre gode norske venner. Ingenting kan erstatte nærværet med mennesker en kjenner nærhet og fellesskap med. Om vi hver på vår plass kunne gjøre noen små ting for andre mennesker, tror vi julen kunne bli enda bedre for flere. Det ville også Han som er julens opphav, verdsette.
Selv om vi har det veldig godt, ser vi fram til å komme hjem. Og overgangen blir heller ikke stor nå som vi kommer hjem til byen…

Hilsen fra
Karen, Einar og Karl Einar Handeland

Ungdom & lek i alderen 12 til 18 år 

Ungdommens utvikling Puberteten er Eriksons femte fase. Det overordnede behovet for ungdommen er å bygge opp en fast identitet  (Bunkholdt 1994). 

Det positive utfallet av utviklingen i denne fasen er en grunnholdning som dekkes av blant annet at man betyr noe for noen. 

Kommer en negativt ut av denne fasen kan en føle rolleforvirring.

Les mer her.

Les også Bjørnar sin tekst om selvtillit.