Globalnytt 8 2001
Skoleavis for Norsk nettskole

Klasserom

FAMILIELIVET I VIKINGETIDEN

Tidsrommet fra år 800 til år 1050 e Kr. blir i Norden kalt Vikingetiden. Perioden har fått navnet etter alle vikingeferdene.

Vikingene var handelsmenn som deltok i handelsreiser i mange land rundt om i verden. Akkurat hvorfor de ble kalt vikinger er ikke helt klart, men kanskje det kommer av ordet vik eller bukt som igjen betyr en som ligger på lur i havbukta . En annen forklaring kan være at det gamlet navnet på Oslofjorden var Viken og at de menneskene som bodde der for 1000 år siden ble kalt Vikinger. Vikingene er kanskje mest kjent for at de angrep mange steder og plyndret dem. Det første kjente stedet de angrep var klosteret i Lindisfarne. Det var i år 793 e Kr.

Vikingene var også kjent for de spesielle båtene de bygget. Båtene var laget slik at de trengte ingen kai for å legge til, men kunne dra båtene rett opp på stranden. Derfor var det lett for vikingene å gå i land nesten hvor som helst.

Jeg skal skrive litt om familielivet i viktingetiden. 

I vikingtiden levde hele familien sammen i et hus. Husene de bodde i ble ofte kalt Langhus. Husene hadde svært ofte bare ett stort rom. I dette rommet bodde besteforeldrene, deres barn og deres barnebarn sammen. Det var mennene som var familiens overhode. Når den eldste av sønnene overtok gården etter sin far ble han ansvarlig for hele familien. Han var ansvarlig for mat og for hele familiens velferd. Familiene i vikingtiden hadde også veldig ofte dyr. Hunder og katter var ganske vanlig. Familiene tjente penger på fedrift, sauehold , jordbruk, fiske og jakt. 

Kvinnene som levde i vikingtiden var ansvarlig for å passe barna, stelle dyra, lage klær og lage mat. De kjernet smør, laget ost, tørket og røkte fisken som mennene hadde fisket og i tillegg gjorde de også en del tungarbeid som å dra håndkvernen eller å hente vann.

Når ektemannen dro ut på tokt, var det kvinnen som var ansvarlig for å drive gården mens mannen var borte. Hvis kvinnen tilhørte en rik familie kunne hun ha treller til å hjelpe seg på gården. Kvinnene laget også medisin til barna sine når de var syke. De brukte urter for å lage forskjellige medisiner. Disse medisinene ble også brukt til de syke og sårede vikingene.

Vikingkvinnene var som regel kledd i en lang kjole av ull, og de hadde underkjoler laget av lin. De hadde også veldig ofte sjal rundt skuldrene sine. Det sjalet ble ofte holdt på plass av fine spenner.

På mindre gårder var oppdelingen i hva som var mannens jobb og hva som var kvinnens jobb mindre streng. De gjorde alt bare for å overleve og skaffe mat. 

Faktisk så vet vi ikke så mye om hva vikingbarna gjorde. Men vi vet at de lekte med små trebåter, tresverd og små økser. Foreldrene ønsket at barna skulle bli voksne så snart som mulig slik at de kunne gjøre nytte for seg. Jentene måtte hjelpe mødrene sine, og guttene ble opplært av fedrene sine til jakt, fiske osv. Det var også et mål å gifte seg i ung alder. Faktisk helt ned i 12 til 15 års alderen. 

Vikingene hadde en skikk som var at de satte ut barn. Dersom et barn var vanskapt og foreldrene visste at han aldri kom til å gjøre nytte for seg så satte de ut barnet for å dø. I fattige familier kunne selv velskapte barn bli satt ut for å dø fordi familien ikke hadde mat nok til dette barnet.

Det var også noe som het frillebarn. Det var barn født utenom ekteskap. Det var ikke uvanlig at det hendte. Det blir sagt at mange av Kongssønnene i Norgeshistorien er frillebarn. 

Barna hadde en kort barndom. Jentene kunne være klar til å gifte seg allerede da de var 12 år. Jenta hadde normalt ingen rett til å velge hvem hun skulle gifte seg med. Hvem hun skulle gifte seg med ble planlagt av slektningene hennes. Guttene ble regnet for å være voksne når de visste så mye om gården og stell av gården at de kunne overta. Før de ble regnet for å være voksne måtte de gjøre et mannsverk. Det var en slags test. Testen kunne være å delta i et slag eller reise i viking. Historien har fortalt oss at Olav Trygvasson drepte sine første mann da han var ni år gammel.

Medgift er det kvinnene tok med seg inn i ekteskapet. De tingene hun hadde med seg når hun giftet seg var alltid hennes. Når hun døde, arvet barna hennes disse tingene. Kvinner fra veldig rike familier kunne ha med seg sølv, gull, husdyr og gårder som en del av medgiften.

Det var mulig å skille seg også under vikingtiden. Det var ikke så vanlig at det hendte. Dersom en mann ikke behandlet kona si pent, eller var for lat til å kunne forsørge kona og barna eller kanskje han ikke var snill med konas familie så kunne dette være en grunn for skilsmisse. For å få skilsmisse måtte kona tilkalle noen vitner og fortelle dem at hun ville skilles. Hun måtte si at hun ville skilles ved ytterdøren og foran senga deres. Når hun hadde gjort det, så var hun skilt ifra sin mann.

Dersom en kvinne forlot sin mann uten gyldig grunn fikk mannen beholde alle hennes eiendeler.

Under vikingtiden levde de ikke så lenge som vi gjør i dag. Dette skyldes sikkert at de levde et hardt liv og kanskje ikke hadde et veldig sunt kosthold. De gamle ble stelt av de yngre, og de behøvde ikke å flytte inn på noe slags gamlehjem.