Globalnytt 8 2001
Skoleavis for Norsk nettskole

Vikingene og Gudstro

Vikingene trodde på mange guder. Disse gudene lignet og oppførte seg som mennesker. De ble glade og sinte, lurte og løy og hadde til og med koner og kjærester! De hadde også gudekraften som ga dem overnaturlige evner og styrker.

Odin var krigsgud og ble kalt Hærfader. Han var også kjent som Valfader, for de som døde på slagmarken tilhørte ham. Derfor ble Odin dødsguden, og ble alltid fulgt av to ravner. Ravnene pleide å kretse over de som var døde på slagmarken. Odin’s ravner het Hugin og Munin som betyr tanken og minnet. Odin hadde bare et øye, fordi han måtte gi det fra seg for å få drikke av visdommens brønn. Odin kunne skifte til dyr. Da lå kroppen hans og sov, men selv var han en fugl eller fisk eller kanskje en liten flue.

Odin bodde i et sted som het Valhall, eller de døde krigernes hall som var et slags paradis for konger, høvdinger og krigere. Her samlet han alle som var døde på slagmarken, til daglige kampøvelser. De som ble drept i kampens hete, kunne reise seg opp like hele.

Hver kveld ble det fest med mat og drikke i store mengder. Mange steder i Norge er oppkalt etter Odin, for eksempel Onsøy, Onstad og Onsaker. Onsdag er også oppkalt etter Odin. Odin var først og fremst en gud for høvdinger og krigere.

Andre folk holdt seg til Tor. Tor var bøndenes gud, tordenguden, som hadde makt over været – regn, storm og lyn. Når det lyner og tordner er det Tor som farer over himmelen i en vogn trukket av to bukker, når han pisker bukkene blir det torden og når det gnistrer i hjulene blir det lyn.

Tor var stor og kraftig. Han hadde rødt hår og skjegg og var en ordentlig hissigpropp. Av og til kunne han virke litt dum og troskyldig, og han hadde en kjempestor appetitt. En hissigpropp som Tor var selvsagt stadig i kamp med trollene, jotnene og tussene.

Da hadde han alltid med seg hammeren sin, Mjølne. Denne hammeren var gudenes beste beskyttelse mot jotnene, guders og menneskers fiender.

En gang ble hammeren stjålet av jotnen Trym. Tyven presset gudene, og forlangte kjærlighetsgudinnen Frøya som brud for å gi hammeren tilbake. Da kledde gudene Tor ut som Frøya, enda han protesterte mot å bli utkledd i kvinneklær. Men Tor måtte gi seg, og da han først fikk fingrene i hammeren sin, smelte han inn skallen på Trym og hele familien hans.

Tore, Tora, Torbjørn, Torgeir, Torhild, Torfinn og Torstein er navn som ble oppkalt av guden Tor. Stedsnavn som Torshov, Torsnes og Torsvik ble også oppkalt etter Tor. Ukedagen torsdag ble Tors ukedag.

Jotnene bodde i Utgard, utenfor Midgard der menneskene holdt til. De var ofte meget kloke, og flinke håndverkere. Jotnene var et stort problem for både guder og mennesker, så Tor måtte gå til kamp med dem nesten hver dag.

Loke var skurken blant gudene. Han var av jotunslekt, men så lur at gudene stadig trengte hans råd. Loke var tvers igjennom ondskapsfull og pønsket stadig på å lure de andre.

Denne merkelige karen kunne finne på de utroligste ting. Av og til opptrådte han nærmest som en klovn som fikk de andre til å le.

Barna hans var heller ikke så hyggelig. Han var far til tre uhyrer:

Den første var Midgardsormen som var en fæl, ildsprutende orm som lå i havet og slyngte den kjempestore kroppen sin rundt jorden.

Den andre var den blodtørstige Fenrisulven som gudene klarte og lenke fast til fjellet, men først etter at den hadde bitt hånden av guden Ty.

Den tredje var datteren til Loke som het Hel. Hun var blå i ansiktet og hersket i dødsriket.

Men Loke var ikke bare far. Han kunne skape seg om i alle slags skikkelser, og på den måten ble han mor til Sleipner, Odins hest, som hadde åtte bein og var den raskeste av alle hester.

Det eneste gudene var redde for, var Ragnarokk, verdens undergang.

Synøve i New Zealand