Globalnytt 8 2001
Skoleavis for Norsk nettskole

Hverdagsliv i Vikingtida

Klær: Klærne var som oftest lagd av ull. Kvinnene lagde klærne. Mannen hadde på seg en lang skjorte. Så ei bukse med seler. Over det hadde han ei langermet trøye og et belte. På beina hadde han ullsokker og skinnsko. I kamp hadde de også hjelm og ringbrynje.

Kvinnen hadde på seg en lang kjole. Så hadde hun en annen kjole eller et forkle med spenner. Over dette brukte hun et sjal. På føttene hadde hun det samme som mennene. Både mennene og kvinnene brukte luer og kapper som ble holdt oppe med spenner om vinteren.

Mat: Man vet ikke hvilken mat vikingene spiste, men råvarene vet man ganske sikkert. Vikingene brukte bl.a. korn, erter, gulrøtter, løk og urter. De spiste også brød, melk, egg og fett- men det var ikke vanlig. Som oftest spiste de grøt.

Hus: De fleste vikingene bodde i langhus. Langhusene besto som oftest av bare ett rom. Veggene var av tre, og takene var av torv. Det var et ildsted midt på gulvet med et hull over seg for å slippe ut røyken. Her ble all mat lagd, varme produsert, og lys sluppet inn.

Spill: Hnefatafl var det spillet som ble mest brukt. Hnefatafl betyr "kongens bord". Det ble brukt i Skandinavia fra år 400 e.kr. til ca 1700.

Bevis: Det fantes tre måter folk kunne bevise at de ikke hadde gjort noe de ble beskyldt for. En av dem var holmgang. Når du gikk holmgang var du med i en duell, og hvis du vant, var du uskyldig. En annen var at du måtte bære kokvarmt jern, og gå 9 skritt. Hvis du greide det var du uskyldig. Den siste var å gå 12 skritt på glødende jern. Etter tre dager ble føttene dine sjekket, og hvis de ikke betennelser, o.s.v., var du uskyldig.

Giftemål: Kvinner ble gift mellom de var 12 og 15 år. Når de giftet seg tok de med seg en seng, litt tøy og en vevstol. De rikere kvinnene tok av og til med seg smykker også. Døtrene fikk disse tingene senere. En kvinne kunne skille seg. Hvis hun skilte seg, fikk hun spedbarna, og halvparten av de store barna.

Ingebjørg i Mongolia