|
Viking idrett
Konkurranser og spill var en viktig del av vikingenes
hverdag. De hadde konkurranser i mange ting. Det var ikke bare for å ha
det kjekt, men det var nødvendige kunnskaper for senere i livet. Nedenfor
har jeg skrevet litt om de mest populære idrettene.
Bryting:
Det var mange former for bryting. Det var fribryting,
glimabryting og råbryting. Kvinner deltok også i brytekamper. Tor var
brytingens gud.
Gilmabryting og fribryting var bare lek og var ganske
populære i bygdene. Gutter begynte brytetrening når de var 7-8 år. Menn
konkurrerte til de var langt oppi årene og det var til og med lagkamper
mellom de forskjellige bygdene. I glimabryting og fribryting var det ikke
styrken som telte, men balanse og ferdighet. Gilmabryting benyttes i dag
også, lite forandret fra vikingtiden.
Råbryting:
Det var rått og vilt slik som det høres ut som i
navnet. Slike kamper var mellom unaturlig sterke menn som også kunne være
i psykisk ubalanse. For å vinne måtte man få motstanderen ned på ryggen.
Det hendte at noen gikk så langt at man hugget bena av på motstanderen
for å få ham på rygg.
Bueskyting:
Dette var en veldig viktig sportsgren, fordi det
var en ferdighet som var nyttig i kamp og i jakt. Å skyte på blink var
vanlig, og det går mange historier om mesterskudd. En av disse historiene
gikk på at Palnatoke en gang hadde sagt at det ikke var noen kunst å skyte
et eple ned fra en kjepp. Da Kong Harald Blåtann hørte det, beordret han
Palnatoke til å skyte på et eple som skulle plasseres på hodet til hans
sønn. Denne historien er svært lik den kjente historien om Wilhelm Tell
som stammer fra 1400 tallet, ca. 400 år senere.
Spydkasting:
Spydkasting var også regnet som en svært viktig
ferdighet for en dyktig viking. Treningen begynte i ung alder. Man kastet
mot blink. Det var viktig å kunne kaste langt og med stor treffsikkerhet.
I kamp måtte en kunne kaste over dem som var i rekka foran seg og treffe
motstanderen. Det var også viktig å kunne kaste like godt med begge armene.
Dersom man ble skadet, skulle man kunne kaste like godt med den andre
armen.
Svømming:
Svømming var en populær konkurranseidrett. Vikingene
benyttet seg av brystsvømming, og man lærte barna å svømme i ung alder.
For å få kraftige fraspark, svømte man med last på ryggen.
Det ble konkurrert i svømmekamp, distansesvømming og hurtigsvømming.
Svømmekamp gikk ut på å holde motstanderens hode under vann helt til han
ga seg. Distansesvømming gikk ut å svømme så langt man turte utover havet.
Den som snudde siste, vant. De lengste svømmeturene en kjenner til fra
Sagaen, var 30 kilometer.
Knattleikr, betyr ballspill.
Dette er et ballspill man vet var populært blant vikingene. Det er lite
kunnskap om reglene for spillet, men det ble arrangert årlige konkurranser
som varte i 14 dager. Det ble spilt av barn og voksne, og underlaget kunne
være både is og gress.
Det er kjent at man delte seg i lag, at man brukte en
hard ball som ble slått med et balltre. Videre var det tillatt med kroppskontakt
i spillet og det var en fordel å være sterk. Det ble spilt fra morgen
til kveld, og man hadde en kaptein på hvert lag.
Dette spillet minner meg litt om baseball og cricket.
I cricket spiller man også over flere dager.
Ski:
I Skandinavia var å kunne gå på ski veldig viktig,
både til å komme seg fra sted til sted og å gå på jakt. Utstyret de brukte
bestod av en lang og en kort ski og en lang stav. Den lange skien ble
brukt til glide ski, og den korte var brukt til å skyve fra med. På undersiden
av den korte skien ble det festet en dyrepels for å gjøre det lettere
å komme opp en bakke
Geir
Inge i Russland
|
