|
|
![]() |
|
ÅLESUNSBRANNEN! Gjennom lufta svirrer det flammende Sunnmørsposter, fedre sørger for å låse døra etter seg før de tar farvel med det brennende huset, småjenter klamrer seg til dokkene sine, guttene fra Kipervika flirer når de hører at Nørvøyskole har tatt fyr og nede i Apotekertrappene ved Ålesundet står det en ungdom og tømmer nafta fra apoteket på sjøen.........
Brann var ikke den største katastrofe som ramma Ålesund i 1904.Det var den dype smerte som førte til tap av hus og eiendeler. Alt gikk opp i røyk. Brannen viste ikke forskjell på fattig og rik. Vinden vedvarte i usvekka styrke fra samme retning. I og med at brannen oppsto i vestlige enden av den sammenhengende bebyggelsen i byen og i og med at den hele tida kom fra vestlige retninger, så var alt innretta på å ødelegge mest mulig. Litt ble spart og noen hus sto igjen. F.eks. Aspøy gamle skole, Fjellgata/Grensegata 2, Fjellstua o.s.v.
Befolkningstallet i byen var i 1904 nådd opp til over 12 000-12 500. Og mesteparten av disse folka bodde i området fra Kirka på Aspøya til Lasarettet ved Borgundveien på Nørvøya. Grunnen til at brannen fikk et så umådelig omfang må sies at være den orkanaktige storm som raste under brannen samt den for byens bebyggelse uheldige vindretning. Det var brannvesnets kamp med flammende brannatten den 23.januar 1904. Johannes Solem som var byingenør eller stadsingeniør,som det het den gang,var i kraft av si stilling øverste ansvarlige for brannvesnet i Ålesund.Og han skrev rapport om brannen som var gjengitt i Kristian Bugges Ålesundhistorie fra 1923 (bind 1,side 312.) Brannen viste seg å være oppstått i Aalesunds Preserving Co.fabrikk som lå der Nedre Strandgate 39 ligger i dag. Da brannvestnet rykte ut ,kom til brannstedet,sto hele byggninga i lys lue. Det var rett og slett brann fra gate til gate.
FAKTA:
Vi fikk tak i en sang på 7 vers som forklarer nesten alt som foregikk og vi tenkte å legge det ut. Så her er den: ÅLESUND GIKK OPP I BRANN!!!!!!!!!!!! 1. Ålesund gikk opp i brann, for de hadde ikke vann, de måtte hente fra Kristiania i gamle seilduksspann. Men det var nok ikke fritt, for at spannet lekket litt, da de kom til Ålesund var det ikke vann,men bare skitt. Refr: Singsailo, singsailo, lystelig det brente, Singsailo, singsailo, alle ropte: brann, brann, brann, brann. Singsailo, singsailo, folk i svim rente, Singsalio, singsalio, alle ropte: brann. 2. Statsministeren var go', han blev vekket klokken to. Da han hørte hvor det brente, sa han: Her må gjøres no'. Og så tok han seg en blund, og det klokest var i grunn, for han alene kunne ikke redde Ålesund. Refr.: 3. Fra Bergen kom det tre, og fra Trondheim kom det tre soldater av vårt landevern som sku' på brannen se. Og de hadde tepper me' fire dobbetepper me' og en flaske Lysholms akevit til dem som sultede. Refr:. 4. Men på Horten tok de fatt, svetten silte dag og natt for det gjaldt å få en båt, som var lekk, på vannet satt. "Sleipner" fikk de da i stand, fylt med proviant og vann, men da den kom til Bergen, gikk den lik'så godt på land. Refr:. 5. Men da Tysklands keiser så at det brente norapå, så trykte'n på en knapp, og visp -et skib på vannet lå. Mens vi hjemme ropte: kors satte Deutschland på med fors', men keiserensstore energi den har'n no lært av oss. Refr:. 6. Fra verdens store rund fløy mynten hit en stund, halvannen million kom til folk i Ålesund. Nansen ga sin sparegris, Bjørnson ga sin Nobelpris, der viste han sitt store hjertelag på vanlig vis. Refr:. 7. Ja, no går det godt der nor' huser opp av jorden gror, og det deles ut med gavmild hånd til liten og til stor. Vi har fått som De kan se ekvipering alle tre, Styleman, fin-fin-og siste snitt fra kongenes skreddare. Refr:.
ZANA, ELSE, INGRID OG BIRGIT! |
|||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||