|
Det skulle bli morsomt, tenkte de, og det ble
det jo. Og 'barna', det var jo Eva 12 år (jeg), fetter Sigvard 11 år,
fetter Knut 8,5 år, kusine Ellen 5 år og bror Manos, snart 8 år. Mari er
mammaen vår.
Vi dro av sted klokken 10.00, først for å hente Manos fra tante-Anettes
hus, som hadde overnattet der, fordi lekekameraten og fetteren hans, som bor
der, Vetle, hadde bedt ham dit.
Ellen satt på med oss i vår bil, mens Manos satt med på den andre bilen.
Det var ikke stor trafikk på veien, så det tok ikke mer enn 45 minutter å
komme dit. Imens hadde vi hørt Ellens rottesang og historien om de to
tomatene noen ganger. Rottesangen fortalte om ei rotte som hadde 52 barn og
som bodde i en sko, og tomat-historien var slik: (Ellen sier th isteden for
s, så det var litt morsomt å høre på)
''Det var en gang to tomater som skulle gå over veien. Thå kom det en bil
og skjørte på den ene. Thå sa den andre: 'kom ann keptshup!' ''
Ja, så kom vi endelig til et skilt som det stod:
SJØFARTSMUSEUM
VIKINGSKIPMUSEUM
NORSK FOLKEMUSEUM
KON-TIKI MUSEUM
Vi fant parkeringsplassen og parkerte. Vi skulle til Folkemuseet først, og
så kunne vi se om vi fikk tid til noe mer. Planen var Vikingskipmuseum
etterpå, men som det ikke ble noen av, fordi det regnet på slutten, og
klokka var over 4.
Vi kjøpte billetter, og hver og en tok et gratis kart over museumet.
Vi spiste litt av matpakkene og skulle til å gå gjennom porten. Der var
det maskiner som du stakk billetten i. Når det lyste grønt, kunne vi gå
forbi..
Det var morsomt for oss 'barna', vi gjorde det om og om igjen. Da vi endelig
måtte gå videre, gikk vi gjennom en port.
Vi fulgte kartet. Vi så mange gamle hus fra bronsealderen, som var veldig interessante
for oss litt større barna og for de voksne som hadde lest om det.
Det var også mange stabbur, lover, badstuer og m.m. som forestilte
det gamle Oslo.
Badstuer hadde jeg aldri sett før. Tante-Kristin fortalte oss hva de
ble brukt til. Det var en liten bygning av tre, mindre enn ei snekkerbu, som
var fylt med steiner som hadde kvister under og det var to liggeplasser der.
Man fyrte opp under steinene, slik at det ble temmelig varmt der inne, og
etter det, fløy de ut og badet midt i den kalde vinteren og det iskalde
vannet.
Det var flere andre bygninger der, og det var så mange at hvis det ikke
hadde vært stier og veivisere, hadde vi kanskje gått oss bort. Rundt
omkring var det jenter med bunader som snakket litt om det de visste om
bygningene, hvis du spurte.
Snart fant vi et skilt hvor det stod at det var restaurant, stavkirke og
m.m. i nærheten.
Vi gikk opp den bratte oppover-bakken og kom til slutt til den fine Gol
Stavkirke.
Den var veldig fin både inni og utenpå. Det var pent veggmaleri på
veggene og en altertavle, som var veldig mektig og som blikket falt på
med det samme man kom inn i kirken.
Den var ikke stor, men veldig gammeldags og
pen. Den hadde utskjæringer av tre ved inngangen. Jenta i bunaden der
fortalte at de syke og de rike kunne sitte inn i kirken, mens de fattige måtte
stå utenfor. Det stod at kirken var bygget på 1574 tallet, så det er en
525 år gammel kirke.!
Vi gikk videre og så rundt oss. På stien var det leirskifer. Det er sånne
steiner som var under vann før, og det kom leire på dem og ble trykket
sammen, så man kunne ta biter av steinen. Det gjorde vi også, som en slags
souvenir.
Siden vi hadde gått en bratt oppoverbakke i stad, kom det nå en bratt
nedoverbakke, og det skulle ikke mye til at noen falt på trynet med stor
fart og slo seg. Og akkurat det skjedde med Ellen. Et grusete ansikt begynte
å gråte, og bad om plaster på sårene på kneene.
Men heldigvis var det plaster på det ene kneet fra før (sånn for
sikkerhets skyld) så vi trengte ikke å bruke opp mere enn ett plaster.
Etter det tok vi det litt med ro, og foran oss strakte det seg et våningshus.
Det var gammelt og det var gress på taket. Ved siden av det var det et Trønderhus,
som var veldig nytt utenpå, men gammelt inni.
Etter denne halve turen, var alle sultne, og vi bestemte oss for å sitte og
spise ved et bord ved en kiosk som var bygget i gammeldags stil. Vi forsynte
oss godt med mat som fantes i kiosken. Vi satt der en god stund og nøt
solen som varmet opp fjesene våre, mens småunger løp rundt omkring.
... ............................
Så gikk vi videre. Neste stopp var en stor østlandslove som ligner veldig
mye på de lovene som er nå for ti'a. Det var et østlandstun der også, og
hele greia heter østlandsgård. (Gård fra Østlandet)
Litt lenger ned langs veien, fikk vi se et pottemakeri. Det var mange potter
der med alle slags farger og symboler og i alle slags størrelser. Ei jente
holdt på med å lage potte da vi gikk inn. Hun hadde et hjul hun måtte
snurre og prøvde med de våte fingrene å gi form til potten. Det var
ganske interessant.
Etter det igjen, fikk vi øye på en gammel bensinstasjon, sånn som den var
i gamle tida i Oslo.
Det var to store stolper der som det liksom skulle være bensin i og som de
fylte på.
Vi fikk plutselig se et hestehode som stakk ut gjennom et gjerde.
Vi klappet den og ga den mat. Mens alt dette foregikk, hadde vi ikke lagt
merke til de mørke skyene som truet oss fra himmelen, så det begynte å
regne. Ikke mye i begynnelsen men stadig mere etter hvert. Vi løp inn i en
liten 'bygning' der de laget lomper, som jentene i bunadene kalte
potetkaker..
Regnet stanset, og vi kunne gå videre. Men, plutselig striregnet det, og vi
fant en bygning hvor de hadde sølvutstillinger, potteriutstillinger og
veveutstillinger. Vi så litt på alt, men var mest på veveutstillingen.
Det var ei dame der som vevde av hjertens lyst og vi snakket litt med henne.
Hun var veldig hyggelig og villig til å forklare. Jeg kjøpte meg noe
vevarbeider og vi fortsatte.
Vi satte kursen mot den gamle godtebutikken. Vi kjøpte kjærlighet på
pinne og sukkertøy. Det hadde stoppet å regne , så vi gikk lengre.
Vi avsluttet besøket ved å gå litt rundt, helt tl vi havnet der vi hadde
startet. Det var et skikkelig interessant besøk!
Neste gang blir det Vikingskip!
Eva 7. klasse
|
Globalnytt
37
