Globalnytt 37
Skoleavis for Norsk nettskole

Reisebrev fra S/Y NORA

3. september 1999

Hei igjen!

Nå er vi endelig kommet til "Syden"! Vi har nå ligget noen dager i Bayona nordvest i Spania. Sol, sommer og badeliv på lange, fine strender – ordentlig "Syden" slik ungene mener "Syden" måtte være!

Men vi har også tatt fatt på "hverdagen" – Noraskolen kjører nå 3 timer undervisning daglig. Mer om dette siden.

Mot Kinsale

Etter å ha sett oss omkring i Dublin og vasket ut dieselsølet, dro vi sør- og vestover til en liten by som heter Kinsale, 2 ½ døgns seilas. Vi har egentlig funnet ut at litt lengre hopp med tilsvarende lengre opphold på hvert sted passer oss best – det er en del styr med surring og klargjøring og med å gå ut og inn av havner. 

Kinsale er en liten pittoresk havne- og garnisonsby som etter hvert lever av turisme og gorurmetby- statusen sin. 

Litt tankevekkende er det likevel at turistmålet er blitt så populært at rike londonere og tyskere kjøper opp husene og prisene er så høye at vanlige folk ikke har råd til å kjøpe. Vi snakket med et par "locals" som så problemet med at stedet om noen år ville bli en pen kulisse…..

Sør - Irland

Sør-Irland har fuktig klima, så det var meget frodig. En og annen pjuskete palme og en del viltvoksende vekster som vi knapt får til som potteplanter vitner om at vi beveger oss sydover (Asker er på 59 grader, Kinsale på 51 grader N). 

Landskapet er vakkert - småkuppert jordbrukslandskap med velholdte gårdsanlegget. Selv om de har den samme strukturendringen i retning av større bruk som hjemme, lar de tydeligvis åkerreiner og steingjerder ligge – lappeteppet med alle kantsømmene er intakt.

I Kinsale var det ikke så strengt mht. barn på pub, så her fikk vi med oss 2 fine pubkvelder med ungene. Den ene kvelden var det to flinke musikere som spilte irsk folkemusikk – særlig Synva og mamma syntes dette var flott å høre på. Det er noe med klangene og melankolien i denne musikken som går rett inn i sjela mi.

Vi krysser Biscaya

Etter noen dager i Biscaya begynte vi å lese værkart og varsler for Biscaya. Det tar normalt 4-5 dager å krysse, så det sier seg selv at varselet for de siste dagene må bli svært usikkert. Vi traff 3 andre norske båter og en tysk båt som vi samrådde oss med og vi prøvde til-og-med å få varsel fra Meteorologiske i Norge. 

Planen vår om å forlate Irland seinest 15. august holdt, for 15. august så det endelig så vidt greit ut at vi dro. Det kilte litt i magen både hos oss og på flere av de andre båtene, det vet jeg. 

Dramatikk...

Det var meldt sterk sørvestlig (motvind) vind 3.dag og vi la oss langt ut mot vest for evt. å kunne sløre østover uten å komme for langt inn i Biscaya. Utpå første dagen oppdaget vi at motoren ikke ladet og at startbatteriene knapt gav nok til å få start. Meget ugreit…... Da vi fiklet for å forsøke å bytte over batteriene, konket radaren og topplanterna ut også…. Vi hadde etter hvert god nordvestlig vind og god fart, og de elektriske problemene var det lite å gjøre med annet enn å spare strømmen til GPS`en.

Utpå natta til dag 3 kom det bebudete vindværet – en del sterkere enn meldt….. Sterk – stiv kuling og etter hvert 6 m høye bølger. En føler seg unektelig litt liten når veggen reiser seg. Men Nora taklet dette bra – vi revet ned og seilte etter hvert bare med fokka. Noen spydde litt og noen spydde mer – og noen spydde ikke. 

Masse vann over dekk, men bare en eneste gang fikk vi vann i cockpiten. Vi oppdaget alle de tenkelige og utenkelige lekkasjestedene i dekk og overbygg - det meste ble vått! Etter drøye ett døgn roet det seg. Siste døgnet gikk vi for motor, mest fordi vi ikke turde stoppe og ikke få start igjen. Vi gikk til La Coruna, ikke Bayona som opprinnelig planlagt, da sjansen for å få tak i ny dynamo ville være større her.

La Coruna

I La Coruna traff vi igjen de andre nordmennene – mye hyggelige folk. Selv om vi kommer fra veldig ulike miljøer og liv hjemme, ristes vi sammen på en spesiell måte og blir som en "familie". Med vår tunge båt var vi sist "i mål", men vi hadde nok hatt den minst ubehagelige overfarten tross alt. Da vi lå på stranda sammen, ble vi klar over alle blåmerkene! Folk hadde fått ristet seg – lår og romper er særlig utsatt. Biscaya var en passert milepæl!

La Coruna var en langt triveligere by enn jeg hadde fått inntrykk av. Mesteparten er en moderne havneby, men den har også en velholdt og sjarmerende middelalderdel; trang og tett og spennende. De har ellers rustet opp sjøsiden sin med et flott promenadestrøk, sykkelsti med fint belegg og benker, mer enn 5 km langt. 

Her var en restaurert jugend-stil trikk anlagt – trikkestolper og lysarmatur i støpejern med stilig jugend-ornamentikk og med 4 små unike keramikkbilder på hver eneste en! Jeg har hatt et inntrykk av at Nord-Spania skulle være litt "fattig" – de legger i alle fall mer ressurser i fellesanlegg enn vi tar oss råd til hjemme! 

August er festivalmåned i La Coruna og nesten hver dag var det gratis konsert på rådhusplassen; symfoniorkester, dans, operette – mye forskjellig. 21. august feirer de at de i 1598 jaget engelskmennenesom prøvde å innta byen. 

Et historisk spill med lyssatte båter og soldater spilles og krigshandlingene illuderes med fyrverkeri. Vi har aldri sett så flott fyrverkeri før! Det holdt på i over en halv time; alle tenkellige farger og former – utrolig flott! Børves familiepakker på nyttårsaften kommer i et svært stusslig lys etter dette… Vi satt i jolla ute i havnebassenget og hadde orkesterplass". I La Coruna besøkte vi ellers et helt nyåpnet atlandterhavs- akvarium som var fint. 

Ellers er det artig å se hvor mye mer folk pynter seg når de går ut om kvelden – smykker og lekre tekstiler. Og utekulturen er som kjent en annen enn hjemme – prisnivået også. Vi har prøvd restaurantlivet flere kvelder; her er spesielt mye spennende sjømat. Vi kan ikkeno’ spansk og få kelnere kan engelsk, så det er spennende å se hva en får når en bestiller. 

Reparasjon av båten.

Mekanikeren i marinaen fikset dynamoen vår (en gåen diode) mot en pen penge, og etter å ha skiftet diverse sikringer og pærer regnet vi nå det tekniske nesten under kontroll. 

Til Bayona

Neste stopp ble Bayona, og dette er en mindre by. Det er svært vakkert her med furukledde åser og lange badestrender. Galicia er mye grønnere enn det jeg forbinder med Spania. Marinaanlegget er ganske luksuriøst og ligger bygget som en del av general Francos tidligere landsted! 

Det er bygget i klassisk stil som en borg med masse murer og utkikksposter og parkmessige hageanlegg - helt gedigent! Nå er det statlig drevet hotell og anlegget er åpent for publikum. Det står ikke et pipp om historien noe sted, så dette er nok en epoke de ikke er så stolte av nå… I havna her ligger en modell av "Pinta", ett av seilskipene fra Columbus første tur til Vestindia. Vi har vært om bord og er enige om at nok har noe bedre komfort.

Santiago de Compostela

Synva, Sigrid og mamma har vært en tur med buss inn til Santiago de Compostela og sett katedralen og funnet ut litt mer om pilegrimskultusen. Kirken var utrolig flott – dimensjoner og rikdom i utsmykningen som får Nidarosdomen til å fremstå som et lite bedehus. 

Vi så vi flere som skriftet i skriftestol og mange som kysset apostelens Johannes hode og stenket seg med vann fra kilden og mange i dyp bønn. For oss agnostikere var det et litt underlig møte med en sterk religiøsitet. Santiago er ved siden av Roma og Jerusalem ett av de kristne hovedstedene.

Noraskolen

Ellers er det nå to uker siden "Noraskolen" startet – 3 timer hver dag. Knut har matte, KRL (!) og samfunnsfag, jeg har norsk, engelsk, tysk og natur-og miljø. Vi avsluttet prosjektet om Orknøyene i dag – det ble riktig flott. 

Neste prosjekt tror vi skal være "Spanske og portugisiske oppdagere og Vestindia". Vi leser litt om Columbus nå og skal se mer på det når vi kommer til Lisboa og sjøfartsmuseet der. 

Men vi jobber mest med lærebøkene. Noen ganger er det ganske krevende å holde 3 ulike opplegg (klasser) gående samtidig – særlig synes jeg norskundervisningen hvor mye må være verbalt, er en utfordring! Jeg har all respekt for lærere!

 Når vi får litt mer rutine, går det nok lettere, og elevenes motivasjon er uventet god – ingen har lyst til å dumpe! Vi er ellers spesielt glade for Tores norsk-læreverk; når vi savner nabolaget hjemme, setter vi bare på lydprøve-CD’en og så fyller Lises glade røst salongen! 

Med skole, reparasjoner og små daglige gjøremål, går dagene unna. Ikke bare slaraffenliv som dere skjønner. Men vi har fleksibiliteten; har vi vært seint oppe, så begynner ikke skolen før 12.00! Og vi spiser når vi er sultne og sover når vi er trøtte. Noen ganger kan det kjennes litt tett, men jeg hadde egentlig regnet med at det ville bli verre! Og vi har faktisk mindre søsken-krangel nå enn hjemme! 

Imorra går ferden videre sørover og inn i Portugal – vi regner med å ta 3-4 stopp før vi drar ut til Madeira.

Mange hilsener fra Kjersti, Knut, Tore, Synva og Sigrid.