Globalnytt 38
Skoleavis for Norsk nettskole

JORDSKJELV PÅ NÆRT HOLD

En vanlig ettermiddag

-Den  7.9.99 stod solen opp som vanlig. Alle startet dagen sin helt
vanlig. Det var en helt vanlig dag inntil klokken ble 14.56'.

 Vi satt ved middagsbordet. Vi var sultne.  Pappa og mamma hadde vært på jobben fra tidlig på morgenen, og vi hadde vært alene hjemme, siden
skolen ikke har begynt enda. Mamma serverte mat til oss. Vi barna satt ved bordet og ventet, og pappa ordnet med drikke.

Det var slettes ikke noe ufarlig!

Plutselig begynte bordet å skjelve. Ruta på vinduet gikk hit og dit
og vi hørte den leie og skremmende lyden av det. Gjenstandene på hylla
datt ned. Vi som satt, spratt opp og var ikke vel til motet. Vi sto
der alle fire og holdt i hverandre. Mamma prøvde å smile for å bevise
oss at det ikke var noe farlig, men det var slettes ikke noe ufarlig.

Blokka ristet

Helle blokka ristet, og vi med. Siden vi bor  i 5 etasje, ble det mer
risting på oss. Ja, så sto vi der og prøvde å være modige, da.
- Dette går helt greit, dette går helt greit unger, prøvde pappa å si.
Men han var selv litt rød  i fjeset og så ganske redd ut.

Dette varte noen sekunder. Vi hørte mange brak og lyden av at noe
knustes. Etter at dette var over, skyndte vi oss å få på oss klær og
komme ned på veien. Jeg kjente at hendene mine skalv da jeg prøvde å
knyte skolissene.

Vi rømmer ut

Vi for ned trappa og gikk ned på gata. Det var en trøst liksom og
bare stå der blant alle de andre menneskene som hadde opplevd det
samme. Blokka vår sto enda, men det var flere biter av andre hus, som
var knust ned på veien. Biler var ødelagt fra gjenstander som hadde
falt ned.

Panikk

Folk strømmet ut av blokkene. Noen var i full  panikk. Noen gråt.
Noen prøvde å trøste andre så godt de kunne. Nå var alle sammen ett.
Det var ikke forskjell på venner og uvenner. Alle hadde samme problem.

Kaos

Det kom en politibil kjørende, med sirenen på. Mange folk tok bilene
sine og bare dro av sted, så det ble et stort bilproblem i tillegg til
den andre elendigheta. Pluss det igjen, så var alle telefoner ut av
drift.  

Vi gikk litt hit og litt dit, og så mange vi kjente som satt på en
benk og bare så ut i luften eller snakket med andre om det som hadde
skjedd. Mange hadde skader i husene sine, men alle var heldigvis i god
behold.

5.9 R - mange skadde - flere døde

En bil hadde stanset ved rødt lys og hadde radioen på. En mann som
stod ved siden av oss spurte da:
-Hva sier de om jordskjelvet (på radioen) ?
-Jo, det var 5,9 R og jordskjelvets sentrum var nord for Athen, et sted
som heter Parnitha.
-Er det noen som er skadd?
-Ja, en som var på balkongen da det hendte datt fra 6 etasje og døde, og så er det mange som er under ruiner.

Hvor skulle vi være?

Det var ikke så stor trøst for oss akkurat. Og vi var sultne. Vi
hadde ikke fått spist engang. Vi visste ikke heller om hva som var
knust og hva som var igjen. Vi bestemte oss for å gå opp å spise fort
fort og komme ned igjen og sette oss i parken, for vi visste ikke om
faren var over.

Det var mange mennesker i parken. Vi fant oss en plass å sitte. Ja,
så satt vi der da, og så ut i luften. Hva skulle vi ellers gjøre? Etter
en stund sa pappa at han måtte gå og sove i huset fordi han har
kveldsjobb. Vi ville være med, men han sa at det ikke var noe vits i. 

Vi gikk heller til en større park og satt noen timer. Det var kjedelig, men trygt. Mange folk hadde satt seg ned på gresset med noen tepper og andre gjenstander. Det var mange folk der også. Det var folk så si 
overalt.

Inn i hjemmet

Klokken 8 gikk vi hjem igjen. Da hadde pappa dratt til fabrikken hvor
han jobber om morgenen, fordi de hadde mange store skader. Da vi kom
hjem var det meste på gulvet, men selv om det er utrolig, var bare et
askebeger knust. Men, det var et kaos allikevel.

Vi skrudde på TV'en og hørte på nyhetene. Mange mange mennesker var under ruinene og folk prøvde å få dem ut. Mange var døde allerede og mange mange mange  hadde mistet husene sine og eiendommene sine.

Det hadde vært en hard og vanskelig dag for oss alle, så vi måtte
bare sove. Vi sov hjemme. Mormor fra Norge hadde ringt og spurt med
rusten stemme om det var bra med oss. For på nyhetene i Norge viste
de bare de verste bildene, av døde folk og ruiner.

Telefon fra Norge

Vi måtte ringe til henne fordi det var så rørende det hun sa. Hun ble svært glad da hun hørte at det var bra med oss. Det var mange etterjordskjelv, det kjente vi, men vi var så trøtte at vi måtte sove.

Etterskjelv?

Neste dag dro mamma meg ut av senga og sa at vi måtte gå ut, fordi
det ble sagt at det kanskje skulle komme et nytt jordskjelv på 5,1 R.
Vi gikk ut, men ingenting skjedde.

Store ødeleggelser

Da vi kom hjem igjen, hørte vi på nyhetene. Stadig flere mennesker ble funnet. Noen var drept, noen levde og noen var hardt skadet. Det var flest mennesker som var døde. 

Nå er det fem dager siden jordskjelvet skjedde, og de som er uten hus,
er flere tusen. Det er over 100 døde. Det er tragisk.

De som ikke har hus, bor i telt. Men, det er ikke alle som har telt. Noen sover i
'plast hus', og noen sover under paraplyer. Det er en av de tragiske
sidene av jordskjelvet. En av de gode sidene er at vi lever fortsatt og
kan bo i leiligheten vår.

En stor gave...

Nå er jordskjelvet et vanskelig minne.   Men, når jeg tenker på alle de folkene som er døde i Tyrkia, så er vi veeeldig heldige! For, den største gaven, er jo å beholde livet!

Eva i Athen. 
-7.-klasse-

Emil og Hans  i 6. klasse har også skrevet om jordskjelv: