Globalnytt 38
Skoleavis for Norsk nettskole

VÅRT MØTE MED CALIFORNIA

Vi var alle spente, og ganske slitne. Fire bergensere i ferd med å lande i Los Angeles, 19 timer etter at vi lettet fra Bergen. Siri (12 år), lillesøster Kaja (6 år), mamma Sidsel og pappa Lars. Foran oss lå ett års opphold i Santa Barbara, der Lars skulle jobbe på universitetet.

Men først var det å få ordnet det praktiske akkurat der og da. Hvor er leiebilen vår, og hvordan i all verden skal vi få syv kjempestore kofferter og fire personer stuet inn i en leiebil?

Etter å ha virret rundt utenfor terminalen, hoppet vi til slutt på en buss som førte oss til leiebilen. Og leiebilen, det var en van. Får vi plass til alt? Vi la ned det ene av de tre baksetene, det gikk akkurat! Nå var det ’bare’ å kjøre til Santa Barbara, på strake motorveien.

Vi har jo stor, bred motorvei i Bergen fra sentrum mot Åsane så dette skulle vi klare.

 Men Los Angeles var ikke helt det samme som den såkalte motorveien i Bergen. Greit nok at det var mange felt, seks i hver retning.

Siri og Kaja
foran Golden Gate Bridge

To felt svingte plutselig av til høyre, så svingte tre felt av til venstre, og stadig kom det nye biler på både fra venstre og høyre. Det var tettpakket med biler, men allikevel fløt trafikken i 110 km/t. Det var ikke noe valg, her gjaldt det bare å henge på! Biler skiftet felt ustanselig, og snek seg inn rett foran nesen på oss.

Etter en stund stoppet plutselig trafikken opp. Seks felt i en retning med saktegående trafikk. Endelig en pust i bakken! Så gikk det litt i rykk og napp, eller ’bumper-to-bumper’ som de kaller det. Sakte men sikkert beveget vi oss ut av Los Angeles, på vei nordover langs kysten, Det ble færre og færre biler, og etter knapt to timers kjøring var seks felt blitt redusert til kun tre felt i hver retning.

Vi var kommet fram til Santa Barbara. Vi fant et motell, og burde egentlig gått og lagt oss. Men vi måtte ta en liten spasertur og inspisere leiligheten vi hadde leid for et år. Familiens to yngste strålte om kapp når de oppdaget at det var kun 15 meter fra vår leilighet til svømmebassenget for hele leilighetskomplekset. Og vi avsluttet dagen, 25 timer etter at vi var stått opp, med en hamburger på Carls Jr.. Vi var endelig landet i California.

Handleturer

Resten av uken gikk med til å handle. Det er utrolig hva som som skal til av både store og små ting for å fylle opp en umøblert leilighet. Men med litt svenskehjelp – IKEA er over alt i verden – så gikk det på et vis å få fylt opp med møbler og kjøkkenutstyr.

Og matvarebutikkene er i seg selv en opplevelse. Det sies at alt er stort i Amerika, og det stemmer ikke minst når vi kommer til frukt- og grønnsaksdisken. Det var nærmest et uendelig utvalg av frisk frukt og grønnsaker, og enormt utvalg av alt mulig annet også. Vi fant Jarlsberg hvitost og norsk brunost, det siste kalt Ski Queen Gjetost.

Det eneste vi virkelig savnet var ordentlig, grovt brød. Uansett hva du kjøper, så er det bare luft, du kan presse det sammen til nesten ingen ting. Da uken var omme var vi blitt rimelig lokalkjent. Vi hadde dessuten klart å snu døgnet på hodet – gå til sengs når alle hjemme i Norge står opp – og følge døgnrytmen i California. Nå var vi klare for å se litt av California.

Mangfoldig natur

Solfylte strender er noe av det vi forbinder med sørlige California. Og vi fant flotte strender, med surfere og ’baywatch-tårn’som Kaja kalte det. Men vi fant fort ut at sørlige California er mye, mye mer enn badestrender og sydenvær året rundt. Naturen er mye mer mangfoldig og kontrastfylt enn vi hadde ant. Rett bak Santa Barbara er det fjell som er knapt 1000 meter høye.

Straks vi beveger oss opp i fjellene stiger temperaturen merkbart, gjerne med 10 grader celsius, fra 25 til 35 grader celsius. Den ’kjølige’ havluften blir erstattet av varm luft fra innlandet. Kun ti minutters kjøring fra Santa Barbara er vi i helt øde terreng, kun veien baner seg fram gjennom brunsvidde åsrygger med noen få busker og trær på. Her er det lagt til rette med en rekke turstier.

Vi møter svært lite folk oppe i fjellene her, og det er nærmest uvirkelig når vi tenker på at vi er så nær tett befolkede deler av sørlige California. Det som kanskje de færreste er klar over er at kun to timers kjøring fra Los Angeles er det alpinanlegg hvor en kan gå på ski om vinteren, i knapt 3000 meters høyde. Akkurat det tror jeg vi står over, denne vinteren.

Fra havneområet i Santa Barbara (pieren)

Vi tok og turen nordover langs kysten. Etter et par timers kjøring kom vi til en øde, svingete veistrekning på det som er kalt Pacific Highway One. Ned mot sjøen er det bratte klipper, og på andre siden ser vi rett inn i bratte fjell. Her er det noen nydelige små viker som ser forlokkende ut for bading. Men stikker du tåen nedi, får du sjokk. Her er det plutselig kalde havstrømmer fra nord, som gjør at temperaturen kan være ned mot 10 grader celsius i vannet. Sjøen er full av liv. Vi så blant annet seler som lå på stranden, og delfiner som var på vandring nordover.

Om vinteren er det visstnok vanlig å se hvaler på vandring langs hele kysten av sørlige California.

Vi fortsatte videre nordover, og kom etter en del timers kjøring til San Francisco. Det er en svært spesiell by. Den rustrøde Golden Gate Bridge er blitt et landemerke som mange forbinder med San Francisco. Men vi fant masse annet av interesse. Etter at vi hadde vandret rundt en stund, var det plutselig bare kinesiske butikker rundt oss på alle kanter.

Vi var kommet til Chinatown, en by i byen og den største samlingen av kinesere utenom Asia. Og veiene er noe helt for seg selv i San Francisco. De er bygget rett opp de bratteste åsene, og det er virkelig bratt. I noen av dem er det kun lov å kjøre nedover, og vi forstår godt hvorfor. Trikken går i noen av de bratteste bakkene, og vi kjempet oss til en plass på en av dem. Det var tydeligvis høysesong for turister, og trikken var visst noe alle skulle ta.

Men når det gjelder historie, blir ikke vi europeere så veldig imponerte av California. Det er vært lite som er bevart fra den tiden da indianerne var enerådende her. Misjonsstasjon her i Santa Barbara er under 200 år gammel og gjør ikke så veldig sterkt inntrykk på nordmenn, selv om den er beskrevet som ’dronningen av misjonsstasjonene’ her på vestkysten. Som en amerikaner sa, det eldste vi har bevart er trærne våre. Men de er til gjengjeld imponerende svære!

California - en sterk opplevelse

California er uten tvil en sterk opplevelse for de minste. Det er bare fantasien som setter grenser for hva de kan kjøpe. Prøv å tenk på hva de kan lage klistremerke av, og vær sikker på at det finnes! Alle mulige tegneserie- og filmfigurer er i alle mulige størrelser og utgaver. Og fornøyelsesparker er det et utall av, og de prøver tydeligvis å overgå hverandre i både størrelsen på og antallet av attraksjoner.

Vi var i Disneyland en hel dag, sammen med tusenvis av andre. Det ble en overdose av inntrykk for både store og små, alt fra å hilse på Snehvit til å kjøre tømmersklie gjennom mørke tunneler. Det hele endte med et fantastisk show sent på kvelden i mørket, der de blant annet kjørte tegnefilm på vannstråler og kombinerte det med sceneshow og masse aktiviteter på vannet utenfor scenen. Det er kommersielt og overdysset med effekter når de skal fornøye barn og voksne i California, ja, men til tider er det imponerende!

Hverdag

Feriestemningen har etter hvert glidd over i hverdag. Siri og Kaja har begynt på amerikanske skole, og opplever tildels en helt annen skolehverdag enn det de er vant til i Norge. Siri har funnet seg en lokal fotballklubb hvor han spiller europeisk, i motsetning til amerikansk, fotball.

Vi begynner gradvis å oppdage andre og kanskje ikke like forlokkende sider ved California. Særlig barns hverdag synes å være ganske forskjellig fra det de opplever i Norge. Hjemme i Norge tar vi det som en selvfølge at barn kan leke svært så fritt utendørs. Her er det ikke akkurat slik.

Du skal lete lenge for å finne små barn som leker ute alene. Forklaringen er at foreldre frykter at deres barn skal bli kidnappet, eller noe annet skal hende. Så når først de fleste har den holdningen, er det svært få som våger å sende sine barn ut alene, selv om vi tror at risikoen for at noe skal skje ikke er noe særlig høyere her enn hjemme. Da blir barna i stedet sittende mye inne, og mange av dem foran TVen.

Støyende fjernsyn

Fjernsynet er en støyende opplevelse i dette landet. Det kryr av kanaler, som sender de merkeligste såpeserier og såkalte talkshow. Det vi har fått se hjemme i Norge er bare toppen av isfjellet, og sannsynligvis det med høyest kvalitet.

Og programmene er kontinuerlig avbrutt av reklame, hvert femte minutt og til tider enda oftere enn det. Selv midt i nyhetene er det stadige reklameavbrudd. Det meste gjøres til underholdning. Den mest populære kanalen for ’morgennyheter’, for eksempel, er mer et talkshow enn en nyhetssending, der programlederne prøver å overgå hverandre i morsomheter og løse replikker.

Mangfold

Men det gir egentlig et litt feilt inntrykk å bare liste opp det negative og sære ved California. Og tilsvarende er det feil å bare liste opp det positive. Det kanskje mest dekkende ordet for California er mangfold. Her finnes det meste, på godt og vondt. Vi ser fram til å prøve å finne mer ut av mangfoldet i California i løpet av de neste elleve månedene.

Sidsel Daviknes Sørgard og Lars Sørgard