Globalnytt
42
Skoleavis for Norsk nettskole
Mat
|
|
Mat |
|
|
|
|
||||||||||||||||||
Kristiansund har hatt en storhetstid i klippfiskproduksjonen. Her var det store fiskeberg som torsken ble tørket på. |
||||||||||||||||||||
|
Nå er omtrent alle bergene bebygd med hus. Det var nederlenderen Jappe
Ippe, som har fått en gate oppkalt etter seg, som lærte oss dette på 1600-tallet.
Kr.sund har vært en stor eksportby når det gjelder klippfisken. Dermed har byen vært utsatt for oppgang og nedgang avhengig av markedet ute i den store verden. |
Bildet viser arbeidet på
klippfisbergan. |
|||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||
|
Bildet er fra skreifisk i Lofoten. |
Tørkesesongen varte fra februar til september. Torsken (skreien) kom hovedsakelig fra Lofoten og Finnmark.
Fisken ble hentet av oppkjøpere i Kr.sund og brakt til tørkeplassene i nærheten. Ung- dommen ventet spent på arbeid: "Kom den første saltfisklasten snart?" Folket speidet utover sjøen. |
|||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||
|
På 60-tallet begynte vi å vaske og tørke fisken innendørs. Da var det elektriske ovner og ikke sola mer som var kilden til tørkingen.
Da kunne arbeidsfolket endelig stå oppreist og jobbe. Forut for dette måtte de stå krumbøyde og vaske fisk hele dagen. |
Bildet viser klippfiskarbeid innendørs. |
|||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||
|
Bildet viser klippfisk-kjerringa arbeide på det renskurte vaskebrettet. Brettet kunne stilles på skrå slik at vannet rant av. |
Arbeiderne hadde ofte akkord, og det var derfor svært viktig å få arbeidet raskt unna om en skulle tjene litt. En oldemor forteller om utearbeidet sitt:
|
|||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||
|
Bildet viser fiskevasking på bergene. I forgrunnen til venstre vises en båre til å frakte fisken i. |
||||||||||||||||||||
|
Den andre verdenskrig satte en slutt på "gulltiden" i Kr.sunds historie. Nå ble nesten all fisk tørket innendørs.
Bildet viser klippfisk som veies og pakkes for eksport til Brasil på begynneslen av 50-tallet. |
||||||||||||||||||||
|
|
Bildet til venstre viser en reklameplakat for Bacalao. Det spanske ordet bacalao betyr torsk, men brukes vanligvis om retten bacalao.
Vi regner den som Kr.sunds "nasjonalrett". Men retten er også høyt verdsatt i mange andre land. Bacalao er Kristiansunds nasjonalrett. |
|||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||
|
Vi lærte å lage den av spanske sjøfolk som kom til Kr.sund for å hente klippfisk.
Den tida kaller vi spansketida som var mellom 1830 - 1870.Bacalao de viskiana var den spanske bacalaoen, og den var uten poteter. I Kr.sund bruker vi poteter, klippfisk, oliven-olje, løk, tomater, parika, hvitløk og spanskpepper. Og det finnes like mange varianter som det er bacalaokokere i Kr.sund! Derfor er bacalao en av våre kulturskatter. Mer om bacalao neste uke! |
||||||||||||||||||||
 |
||||||||||||||||||||
