|
|
Basta ! |
|
|
Andreas |
||||||||||||||||||
- Fotball er en idrett mange føler de er gode i. Også jeg. Men la oss da si at en er veldig flink i teknikk (ballføring) og løping. Ballkontrollen går helst i slow motion, og en greier ikke å kombinere det med løpingen. En grei måte å fortelle at en kan bli bedre på det, er å si at en må øve mer på akkurat det. Man er jo veldig flink til begge delene. Men ved å kombinere tingene sammen… Da blir man flinkere. Dette er noe man har veldig lyst til å bli flinkere til, fordi man kan det. Men hvis man hører: "Du greier ikke å kombinere teknikk og løping. Øv deg på headinger!" er ikke det akkurat inspirerende. For hvis jeg hører det, blir jeg oppgitt. Noen av oss er korte i forhold til alderen. Man vet jo at man ikke har en sjanse til å vinne hodedueller uansett. Fokusere på det positive, ledere! IKKE det negative. Det er inspirerende, godt for hjernen og ikke minst morsomt å høre at man er flink til noe isteden for å bare høre om det som feiler en. Det samme gjelder også i skolesammenheng. En kan være god i matte og dårlig i naturfag. Da kan en gi mer lekser i matte. Det motsatte i naturfag. Når man så kommer så langt som til videreutdanning, kan dette faktisk ha veldig stor innvirkning. Har man spesialisert seg i matte, har en jo noen gyldne sjanser innenfor det som har med dette faget å gjøre. Hvis lærerne derimot har fokusert på det man ikke kan på skolen, har man gjerne strevd med det vanskelige og ikke kommet noen vei. Samtidig som man har glemt det en er god på! Da blir det plutselig litt verre med utdanning. Ledere og lærere: Fokuser på det man er god i! :-) Andreas i 7. klasse |
||||||||||||||||||||