Globalnytt 45
Skoleavis for Norsk nettskole

Samarbeidsprosjekt på nettet

Den største forskjellen mellom religiøse festar i Hellas og her i Bolivia, er at her i Bolivia deltek store deler av folket, og festane vert haldne ute. Ein kan gå inn i kyrkja og få velsignelse. Men i Hellas er festane meir familiefestar som foregår i heimane og i kyrkja.

Det som er likt, er at kyrkjene er veldig fine både i Hellas og i Bolivia. Her i Bolivia snakkar dei for det meste spansk i kyrkja, og i byane forstår i alle fall folk det som blir sagt, medan dei i Hellas snakka eit gamalt språk som folk ikke forstår.

Eit bilete av virgen de Urcupinja

I Hellas ber dei til bilete, ikonar, men i Bolivia ber dei heller til statuar av Maria. Både i Hellas og i Bolivia tenner dei lys dei kjøper. I Hellas har alle presta langt skjegg, det har dei ikkje i Bolivia, men begge plasser har dei prestekjole.

Det som og er likt er at det er ikkje Jesus som du først får auge på i kyrkja, det er heller helgenar i Hellas og jomfruer i Bolivia.

Aktive religiøse i Hellas og i Bolivia.

I Hellas er alle aktive religiøse, mens i Bolivia er det 20% som er
aktive katolikker, 70% som har en religion som er en blanding av
katolisme og den gamle religionen. 8% er evangeliske og 2% hører ikke
til noen religion.

Gudstjenester i Hellas og Bolivia.

Når gudstjenesten begynner i Hella,  sier presten noen ord på det
vanlige språket vårt. Han begynner å småsynge det han leser, han messer,
enten fra evangeliet eller fra andre bøker. Det er en til tre menn som synger sammen med ham. 

 I Bolivia heter gudstjenesten ei messe. På ei messe er det ei lang bønn
mens de synger "Herre hør vår bønn" med jevne mellomrom. Menigheten står og kneler under bønnen.

I Hellas er det sånn at vi gjør et tegn på at vi elsker Gud og har
respekt for ham, vi korser oss.  Vi har de tre første fingrene på høyre
hånd sammen, og med dem kommer vi borti pannen, på magen, på den høyre skulderen og til slutt på den  venstre skulderen. Man gjør det noen
ganger når presten og de andre synger.

Etter noen timer skal nattverden foregå. Presten - prestene kommer ut
med en stor karaffel, hvor man har hatt oppi  rødvin og brødbiter. Han
har først gjort rødvinen og det hellig, med å blant annet be. 

Det er sånn at rødvinen er liksom Jesus sitt blod og kroppen hans, så den som drikker litt av den, får Jesus inni seg.

I Bolivia er det det slik:: Når de to hjelperne til presten skal gi en beskjed
til presten, så går de bort til presten og sier det de skal si , og så
går de videre, og når de kommer i midten, kneler de. På vei tilbake kneler de også. Deretter setter de seg.

Under nattverden drikker presten all vinen og alle i kirken får bare "legemet".
De synger mange korte salmer fordi det er ikke sangbok.

Etter gudstjenesten i Hellas kan man gå, eller bli igjen i kirken og be til Gud gjennom ikonene. Slik foregår en gresk gudstjeneste.

Når folk i Bolivia går hjem etter gudstjenesten,  kneler de mot alteret og korser seg og kysser tommelen for hvert alter langs veggene. 

Eva og Kjetil