Parabolantenne
 I
forrige uke gikk vi til det store skritt å anskaffe oss parabolantenne
hjemme.
Etter litt undersøkelser frem og tilbake
endte vi opp med en digitalpakke med 60-70 kanaler. Jeg hjem og rigget opp
utstyret. Etter mye om og men, søking etter diverse usynlige satellitter
som visstnok skulle befinne seg der oppe et sted, begynte det endelig å
bli liv i fjernsynet.
Bernt Are
Etter ytterligere noen timer finsøking kunne
familien endelig benke seg foran fjernsynet for riktig å kose oss med
hele verden inn i stua vår. Det begynte bra. Jeg fikk først
fjernkontrollen.
Etter litt frem og tilbake endte jeg opp på
en sportskanal som jeg i lang tid hadde drømt om. Etter en stund begynte
de andre å bli utålmodige, og ville se på noe annet. Så var det Guri
sin tur med kontrollen, og da gikk det ikke mer enn et par minutter før
vi tre andre var lei.
Børge og Anders var utrolig lærenemme.
Etter litt søking fant de plutselig flere gode barnekanaler som sendte
morsomme programmer døgnet rundt. Stillheten senket seg over stua en
stund. Så var det middag, men det hadde ikke podene tid til. Det var rett
og slett umulig å gå fra det programmet de så på.
Som du sikkert skjønner, så gikk ikke
kvelden bra i det hele tatt. Et fjernsyn og 70 ulike kanaler å velge
mellom var rett og slett å be om trøbbel. Det skjønte jeg plutselig der
og da.
Så nå sitter jeg her foran datamaskina
istedenfor foran fjernsynet. Fox kids durer i bakgrunnen, men det var ikke
helt slik vi hadde planlagt nyanskaffelsen.
Jeg tror faktisk vi hadde mye koseligere
lørdagskvelder før.
Bernt-Are |
Globalnytt
46
