Globalnytt 50
Skoleavis for Norsk nettskole

Av Henning Nordby, "hjemflytter":

Etter 20 år  flyttet vi hjem til Norge sist år.  Vi hadde bodd i Genève,  Hong kong og Kuala Lumpur.  Etter lange diskusjoner bestemte vi oss for å flytte til Valdres hvor vi hadde familie og vi hadde bygd et hus.   Det var en brå overgang fra tropisk storby miljø,  eksklusive klubber, flotte restauranter og en jetsett livsstil.   Hedalen ligger ganske bortgjemt et par timer fra Oslo uten noen av de tingene som vi var vant til.   Kanskje dette var mye av grunnen til at vi reiste hit.    Et noe ekstremt valg etter de andre stedene vi har bodd. 

Hva reagerer man på som ”utlending” i Norge?    

Særlig velkommen er den positive holdningen som man møter på landet.    Folk er beredt til å hjelpe til og hjelpe hverandre hvis det trengs.   Dugnadsånden er stor og mange prosjekter blir utført på fritid og med innsamlede midler.    Vårt lokalsamfunn har 100 elever i barne- og ungdomsskolen og det er imponerende at man har så mange aktivitetstilbud. Det sier seg jo selv at man treffer mange av de samme folkene i idrettslaget, teatergruppa, dansegruppa, foreldrerådet, ungdomslaget, bygdeutvalget samt den lokale jakt og fiske forening.    Alle stiller i pynte komiteer, rydde komiteer eller baker og serverer rundstykker, sjokolade kake og kaffe til 150 mennesker.   Alle tilstelninger er tilnærmelsesvis gratis.  Det alltid full servering som den tradisjonelle landsens gjestfrihet tilsier.

Vi er veldig stolte av å være nordmenn.  Mange folk bruker store deler av fritiden sin til å følge norske idrettsutøvere på TV.   Det er for eksempel helt utrolig hvilken dekning man har av idrettsstevner over hele verden hvor norske deltakere  lander på kulen.  Vinterolympiaden, den største norske festen, hadde overhode ingen dekning hverken i Hong Kong eller Malaysia forståelig nok, men heller ikke i fjellandet Sveits hadde man hungeren (eller tiden) til å følge alle vintergrener i samme omfang.   Langrenn, skøyteløp, kombinert, skiskyting, stafett, damer og herrer, 5, 10, 15, 30 og 50 km, 500, 1000, 1500, 3000, 5000, og 10.000 meter pluss sprint og damehåndball blir mange helge timer.    Den mest kjente nordmannen til alle tider er visstnok Ole Gunnar Solskjaer leste jeg i en eller annen avis nylig.   Skulle dette ha vært VG eller Dagbladet skal jeg nok ta det med en klype salt.

Et annet nytt moment er at nordmenn stadig vekk blir fortalt om hvor rike vi er.   Problemet er at man ikke kan bruke noe av denne rikdommen der vi trenger den.  Det er litt rart at vi har helse køer og problemer med eldreomsorgen når slik rikdom finnes.   Det er også litt uforståelig at alt som blir kjøpt i Norge blir avgiftsbelagt slik at vi er et av verdens dyreste land.  Bensin (eller olje) som visstnok er skyld i all denne rikdommen koster en formue.  Offentlig kommunikasjon finnes ikke der vi bor.   Jeg tror det er helt umulig å fungere som en barne familie uten bil.  En tur til kommunesenteret med offentlig kommunikasjon ville vel ta et par dager fram og tilbake hvis man hadde noe der å gjøre da.    I Sveits har man en meget effektiv jernbane som minsker utgiftene til veibudsjett og sikkert sparer mange tragiske ulykker på veien hvert år.    Når nytt statsbudsjett blir fremlagt er det snakk om å balansere utgiftene med å legge på nye avgifter.   Den jevne nordmann er etterhvert blitt apatisk til dette.  Nesten som de tror noen andre vil betale dette.

Norske regler kan virke litt firkantede.   Det tok 8 måneder og rundt 120 sider med informasjon for å importere en bil.    Prosedyren tok oss gjennom 7 offentlige institusjoner og varte 8 måneder.  Bostedsbevis var det store problemet for å få registrert bilen til min kone.  Hun bodde allerede nesten tre år i Norge og var registrert med personnummer og alt hva man trenger fikk vi opplyst ved  den norske ambassaden i Sveits.  Vi kommuniserte med Folketrygdkontoret, Lensmannskontoret, Vest Oppland Politikammer og til slutt måtte saken inn til Utlendingsdirektoratet som alle bekreftet at alt var i orden, men det var visst nok en dame et eller annet sted som hadde dratt på ferie og kanskje låst inn stempelen.   Det er sikkert tonnevis av utlendinger som insisterer på å betale norske bilavgifter.  For min del insisterte systemet på at jeg bodde på Gol.  Jeg flyttet derfra for over 20 år siden!  Ikke dårlig hukommelse på det systemet som også kunne fortelle oss at jeg bodde i Sudan!   Resultatet var at bilen min ble listet for avskilting.   Jeg betalte ikke årsavgiften  da jeg aldri mottok dette.  Kravet ble sendt til Gol som sannsynligvis sendte det til Sudan.

Stor autoritet møter man i offentlig administrasjon.  At man som borger faktisk er ”kunde” til denne tjenesten, ser ikke ut til å hindre at man til tider møter en overlegen holdning.  Jeg synes huske det var Cesar som sa at ”Staten den er meg” og jeg har nok møtt flere av hans disipler.  Kommune forvaltning kan ignorere skriftlige henvendelser.  ”Bra nok” er et norsk begrep.  Dette er et selv justerende kvalitetsbegrep som gjør at man kan gå hjem litt tidligere.   Den prosjekterte forventningen til resultatet og skal visst nok ikke diskuteres eller sjekkes med ”kunden”.  Ellers kan vi nordmenn diskutere nesten alt. 

Spøk og kritikk til tross, Norge er et veldig bra land.   Med den nød og elendighet som hersker mange steder er Norge på mange måter et paradis. Jeg har opplevd både krig og andre katastrofer på nært hold og vet å verdsette vår natur med ren luft og rent vann, et trygt oppvekst miljø for våre barn, et rettssikkert demokrati og plass til alle som vil og kan noe.

Hilsen Henning Nordby