Globalnytt 50
Skoleavis for Norsk nettskole

Elevarbeid av Kei, 6. klasse, som bor i Japan:

Skolen før og nå

I Aschehoug og Gyldendals Store Norske leksikon forklares skole som

"offentlig eller privat institusjon hvor barn, ungdom og voksne undervises og sosialiseres i fellesskap av en eller flere lærere".

1. Skolen i gamle dager

Fra tidlig middelalder og frem til 1800-tallet var kirken den viktigste institusjon i undervisningen i Europa. På den tid var fagene kristendom og latin (stakkars Marius) de viktigste.

Utdannelsen var ikke for alle, men bare for barn av de rike - eliten.

I den nyere tid vokste kravet om en skole for alle frem i Europa. Men det var først i FNs menneskerettserklæring i 1948 at alle fikk rett til undervisning. I mange fattige land er imidlertid skoleplikten ennå en papirbestemmelse.
 
Da min farmor og farfar gikk på skolen på 1930-tallet var det ikke mange elever som gikk lenger enn 7-års folkeskole, som barneskolen den gang het.

Middelskolen, som undomstrinnet het, var ikke gratis. Gymnas, som videregående skole het, og spesielt universitetet var bare for barn av
eliten i samfunnet. Skoledagen til mine besteforeldre var lang og lærerne var strenge. Lærerne hadde lov til å rise "uskikkelige" barn.

Eksamenskarakterene helt fra de første skoleår ble slått opp i skolegården og de beste elevene fikk sitte foran i klassen. Gruppe og prosjektarbeid fantes ikke.

Snakk i timen ble kalt juks. Fagene regning og norsk var de viktigste.
 
2. Skolen i dag.

a) I Norge

I dag er det 10-års obligatorisk skole i Norge. Grunnskolen har  tre hovedtrinn: småskoletrinnet som er mye lek og spill, mellomtrinnet hvor fag blir viktigere enn lek bl.a. gjennom tema og prosjekt arbeid og ungdommstrinnet hvor kunnskaper og ferdigheter i fag er det viktigste.

Elevene skal trenes til selvstendighet, samarbeid og medansvar. Dette fortsetter i videregående skole.

De fleste går på videregående skole og mange går videre til høyskole og universitet.

Utdannelse i Norge er for alle ikke bare for eliten som i
gamle dager da mine besteforeldre gikk på skolen.
 
b) International School of the Sacred Heart (ISSH), Tokyo

Selv om min nåværende skole har elever fra over 50 land og undervisningsspråket er engelsk,  ligner skolen mye på den norske.

Det legges mye vekt på prosjektarbeid. Vi har forskjellige lærere i hvert fag. Skoledagen er lang med mye hjemmearbeid.

For noen dager siden hadde skolen internasjonal dag hvor elever viste frem sine nasjonaldrakter. Jeg representerte Norge og tok på meg bunaden for anledningen.

Det er spennende med klassekamerater fra så mange land. På skolen er det egentlig bare lov å snakke engelsk men lærerne sier ikke noe når vi som kan snakke japansk snakker japansk sammen.

Dessverre har jeg ingen norske å snakke norsk med på skolen.
 
c) Norsk nettskole.

Nettskolen er basert på Læreplanverket (L 97) for klassetrinnene 5 til 10 i den 10-årige grunnskolen.

Når man ikke er vant til å jobbe på Internett er det litt vanskelig å bruke alle mulighetene som ligger i Nettskolen. Når jeg har lært litt mer om internett skal jeg sikkert klare å sende et bilde sammen med leksen.

Nettbiblioteket er fint men jeg bruker mest materiale jeg har i bokhylla til å besvare oppgaver foreløpig.

Det fine med Nettskolen er at jeg har en vanlig lærer til å undervise meg. Da jeg var i Finland fra 5 - 8-års alderen hadde jeg ikke denne mulighet. I Tokyo er det heller ikke noen utdannede norsk-lærere. Det er en norsk internatskole i Kobe men det er 50 mil avgårde så det har jeg ikke lyst til.

Selv om jeg har en vertsklasse i Norge og klassekamerater rundt om i verden blir det aldri som å gå i en ordentlig klasse. Sånn er det bare. Men det er fint likevel så jeg ikke føler at jeg er helt alene.
 
3. Fordeler/ulemper/forskjeller/likheter mellom skoletypene i 1. og 2. avsnitt.

• Alle barn i Norge har mulighet til å gå på skole - helt til universitetet.
• Med Nettskolen kan barn som ikke har mulighet til å gå på norsk skole få undervisning i norsk.
• Skolen i dag legger mer vekt på samarbeid mellom elevene gjennom prosjektarbeid.
• Lærerne i gamle dager var strengere enn lærerne nå.
• Skolen nå må undervise flere fag enn før.
• Barn går flere år på skolen nå enn i gamle dager.
• Selv om karakterer er mindre viktig på grunnskolen enn før er de viktigere på høyere trinn enn tidligere.
   
   

Kei, 6. klasse, Tokyo Japan