Globalnytt 7
Skoleavis for Norsk nettskole

Av Helge Standal, prosjektkoordinator

Skjervøy skole i Yttervåg, Osen kommune i Sør-Trøndelag, har med 4 elevar i nettundervisninga. Desse elevane er aleine på sine klassetrinn på den lokale skulen. Gjennom Norsk nettskole får dei kontakt med andre elevar på klassetrinnet, og fjernundervisning av godt kvalifiserte lærarar i norsk, samfunnsfag og KRL.

Ein lærar i ei ordinær norsk skuleklasse er engasjert som nettlærar, klassen hans fungerer som vertsklasse i nettundervisninga. Nettlæraren legg ut vekeplanar på internettsider og sender e-post til alle nettelevane. Nettelevane får same oppgåver som vertsklassen og ein frist på ei veke på å sende inn svar på oppgåvene gjennom e-post til nettlæraren. Nettelevane bør sjekke e-post og nettsider ca to-tre gongar pr veke. Nettelevane kan opphalde seg kvar som helst i verda, like gjerne på ein utkantskule i Norge som på ein misjonsstasjon i jungelen. Grunna alt rettingsarbeidet har vi førebels sett ei grense på 10 nettelevar pr nettlærar. Han har jo si eiga klasse i tillegg. Den skriftlege tilbakemeldinga til kvar einskild nettelev er det mest tidkrevande for nettlæraren, og dermed største kostnadsfaktoren.

Lærar og nettelev treng ikkje å vere aktive i læringsprosessen samstundes. Dette reduserer stress, og gir stor fleksibilitet. Netteleven kan gjere skulearbeidet på skulen sin eller heime (sjølvsagt krevst datamaskin med Internettilkobling) når det høver for han.

Utfordringa i opplegget er å tilrettelegge Internett som læringsmiljø for barn i alderen 10 -15 år. I tillegg til bruk av e-post med vedlegg, vert nettet brukt til diskusjonsforum/oppslagstavler, praterom (chat), elevpresentasjonar, vekeplanar, årsplanar og fagressursar. Alt dette har generelt passordvern for elevane. I tillegg har vi elektroniske arbeidsbøker med individuelt passordvern. Skuleavisa og nettbiblioteket ligg som opne nettsider (utan passordvern). Dette er verdifulle læringsressursar også for andre skular.

Datamaskiner skal takast i bruk i alle fag i skulen. Ei viss tid ved skjermen må alle elevar i norsk grunnskule rekne med. I Norsk nettskole kan tida ved skjermen brukast til å ha kontakt med ein pedagog og medelevar rundt i heile verda. Vi strukturerer Internett slik at elevane nyttar norske nettkjelder laga for sine alderstrinn. Det er nettopp dette som er utfordringa for barn som skal ta i bruk Internett. Korleis orientere seg i den enorme informasjonsflaumen?

Ein liten utkantskule kan velje å la det meste av skriftlege emne skje gjennom nettundervisning. Praktisk-estetiske fag og emne bør lokal lærar ta seg av, skriftlege tema kan overlatast til godt kvalifiserte "nettpedagogar". Slik kan utkantskular løyse nokre av problema med ufaglærte lærarar.

Godt utdanna lærarar på utkantskular kan også fylle opp stillingane sine ved å arbeide som nettlærarar. Det er ein føremun at dei kan dekke fleire fag, slik at kvar nettelev unngår for mange lærarar.

Norsk nettskole si nettundervisning har fullt samsvar med KUF sine mål for IKT dei komande åra.

"IKT er et sentralt virkemiddel - sammen med andre tiltak og strategier. IKT i utdanningen skal bidra til

Kan nettundervisning redde utkantskulane frå nedlegging?

Vi trur at utkantskular kan spare inn arbeidskraft ved å legge noko av undervisninga si til nettet. I spørsmålet om skulenedlegging er kostnadsfaktor pr elev eit vesentleg moment for mange lokalpolitikarar.

Difor bør nedleggingstrua utkantskular vurdere nettundervisning i skuledebatten. Når utkantskular (Herøy kommune) gir garanti for at dei ikkje skal koste meir pr elev enn sentrale skular, kan nettundervisning kome inn som ei viktig brikke i budsjettdebatten.