Eventyr - et prosjekt i Norsk nettskole
Startside
eventyr
Folkeeventyrene
Asbjørnsen/Moe
Kjennetegn
Eventyrformelen
Prinsessa og Askeladden
Typer eventyr
Ideer 123
Ideer 456
Ideer 789
Eget eventyr
Eksempeleventyr
Andre
eventyr
Asbjørnsen og Moe - Litteraturhistorie
Tidsrommet
de levde i
Peter Christen Asbjørnsen (1813-1882)
og Jørgen Moe (1812-1885)
Ungdomsårene
Asbjørnsen og Moe møttes for første gang på samme skole da de var 13 - 14 år gamle.
De ble svært gode venner, blandet blod og kom til å holde kontakten livet ut.
Peter Christen Asbjørnsen
Interesse for eventyr
Asbjørnsen ble lærer og Moe prest. Allerede om 22-åring begynte Moe å skrive ned
eventyr han hadde hørt i hjembygda si på Ringerike.
Asbjørnsen hadde samme interesse både for eventyr, viser og sagn.
De skrev ned alt de fikk fortalt, sendte det til hverandre, kommenterte det og rettet, helt til de ble fornøyde.
Jørgen Moe
Det var vanskelig å gjenfortelle eventyrene skriftlig. Asbjørnsen og Moe fikk høre dem på dialekt, men det eneste skriftspråket som fantes på denne tida, var dansk.
Derfor brukte de mange dialektord for å få fortellingene til å lyde mest mulig slik
de hadde hørt dem på folkemunne.
Da eventyrene omsider kom på trykk, var det likevel mange som skrek over seg over at
Asbjørnsen og Moe hadde brukt slikt et folkelig språk.
De syntes det var rått og manglet både "finhet og eleganse".
Kurompe eller kohale?
En berømt forfatterinne, Camilla Collett, var f.eks. rystet over at de hadde kalt en kohale for kurompe. Men Asbjørnsen og Moe pyntet nok på noe.
Nye ord måtte til
De fant opp navnet Askeladden i stedet for Askefisen, som han kaltes på folkemålet, eller dialekt som vi sier i dag.
Det syntes de selv var litt for drøyt.
Små hefter
Først kom eventyrene ut i små hefter. Men i 1851, for snart 150 år siden, var samlinga
ferdigtrykt.
Språket i eventyrsamlinga er ikke forandret siden den gang. Derfor finner du en del uvanlige ord der.
Illustrerte
eventyr
Senere ble eventyrsamlinga illustrert av mange tegnere. De mest berømte av dem alle er
Erik Werenskiold og Theodor Kittelsen. I 1936 kom den første samlinga hvor hvert eventyr
hadde fått si egen tegning.
