Det var en gang en prinsesse som ikke likte seg hjemme på slottet. Hun rømte, og kongen ville at noen skulle gå i den mørke skogen og finne henne. Da kom det en hjerneløs astronaut til kongen og ba om han kunne lete etter prinsessen. Den hjerneløse gikk på stien som førte han til skogen.

Han kom til et hus og spurte om råd. Damen sa at han måtte dra til naboen og spørre om hun hadde brød fra fjellet. Astronauten gikk da til naboen og spurte om hun hadde dette. Det skulle han ikke spise, men han skulle grave i det og se om det var en ring inni der. Den skulle han putte på høyre pekefinger og dra videre.

Han gjorde det og gikk på stien igjen. Da han kom til skogen, ruslet den hjerneløse til et lysende bur for å se om det var noen som satt inni der. Han gikk rett på buret så han blødde neseblod, så vakker var prinsessen. Etter en laaang samtale, sa prinsessen at han kunne ta ringen hans og låse opp buret.

Men for å få ut prinsessen som hun var, måtte astronauten gjennom en prøve.

Det visste han ikke. Han satte ringen i nøkkelhullet, og vred den rundt. Med det samme ble prinsessen et uhyre. Uhyret hoppet mot astronauten, astronauten skvatt til, men tenkte kjapt.

"Se heksa", Sa den hjerneløse astronauten. Uhyret snudde seg, og astronauten kastet seg over han og slo og sparket til uhyret døde.

Det var egentlig ganske lett fordi batteriene til uhyret gikk ut akkurat da. Inne i batteriboksen fant astronauten tilfeldigvis en lapp. På den sto det: - Du skal gå rett sør til du når et tempel.

Astronauten begynte å gå sørover. Han lurte på hvorfor han skulle gå til et tempel, men det sto jo på lappen så…

Da den hjerneløse astronauten nådde tempelet, gikk han selvsagt inn. Der traff han ei ondskapsfull dronning. "Sett deg ned", sa hun med den høye, lyse, håse stemmen sin.

"Ja takk", svarte astronauten og fant seg en plass. Dronningen spurte hvorfor han hadde kommet til tempelet. " Jeg vil finne den bortkomne prinsessen", svarte astronauten. "Ikke verre", sa dronningen "Hun er ikke her". Astronauten var ikke helt sikker på om det dronningen sa, var sant fordi han syntes så tydelig at det var noen som ropte om hjelp ikke så langt unna.

Denne dronninga er ei heks, tenkte han. Men plutselig kom en god fe inn og forhekset dronninga til stein. "Takk og pris", sa den hjerneløse astronauten til seg selv, og gikk lenger inn i tempelet. Der fant han et bur til. Inne i buret sto det ei fillete jente. Astronauten brukte ringen og låste henne ut. Med det samme ble hun løst fra slaveri og trolldom, og ble prinsesse igjen.

Den hjerneløse astronauten og prinsessen reiste til slottet. Der giftet de to seg og levde lykkelige til sine dagers ende.