Han fikk et internasjonalt ry som botaniker, og han
oppdaget en valmue som ble oppkalt etter ham- læstadiusvalmuen.
Lenge stod valget mellom å bli prest eller botaniker, men det som avgjorde valget var det
at han kom fra en kjent prestefamilie.
Han ble prest i Karesuando, som ligger i Nord- Sverige, i 1926.
Han var en flink språkmann. Ved siden av å snakke svensk og samisk flytende, lærte han
også finsk, som var kirkespråket i Nord- Sverige på denne tiden.
Han hadde en veldig pietistisk tro, han mente at luksus ikke passet for kristne. Derfor
ble mange fattige folk læstadianere. Hans tro fikk særlig gjennomslag hos samene fordi
han snakket samenes språk, og brukte sammenligninger fra deres egen hverdag. Læstadius
lære ble spredt utover hele Nordkalotten. Vi kan her si at vi snakker om en religiøs
vekkelse.
I 1851 var det en gruppe Kautokeinosamer som demonstrerte i Skjervøy kirke, fordi de
mente at presten ikke forkynte den rette lære. De ble dømt, og fikk store bøter. Samene
syns dette var urettferdig, og anket saken, men fikk ikke medhold.
Samenes sosiale forhold var elendige på denne tiden. De ble utnyttet av
brennevinshandlere, som drev brennevinssalg med velsignelse av Den Norske Stat. Dette
kuliminerte i Kautokeino opprøret i 1852, hvor handelsmannen Ruth og lensmannen Bucht ble
drept. Og presten Hvoslef og hans familie ble mishandlet. 33 samer ble arrestert og 5 ble
dømt til døden. Tre ble benådet. Aslak Hetta og Mons Somby ble halshogd.
Slik omtaler den samiske forfatteren Risten Sokki den ene av de to henrettede etter
Kautokeino opprøret:
Sener er sterke
Øksa enda sterkere
Oldefars hode
På frossen mark
i oktober 1854
Dine blodårer kuttet de
tankene dine
Hode ditt
sendte de til Christiania
Viddas elver
fikk vugge
din kjæres sorg
Din sorg
Aslak Jacobsen Hetta
ble igjen som arv
til dine ætlinger
Årsakene til Kautokeino-opprøret var sammensatt av, sosial urett av det Norske
samfunnet, samt inspirasjon av Læstadius lære, og stenging av grensene til Finland (hvor
de hadde sine vinterbeiter).
Silje