Dette jeg nå skal fortelle om, hendte for mange år siden. Det var tippoldefaren min som opplevde denne hendelsen.

En sommermorgen skulle de flytte på setra. Alt var ordnet, hesten stod ferdig med hele flyttelasset. Budeier og folk som skulle være på setra, hadde gjort klart alt for sommeren.

De dro i vei innover mot setra. Dette skulle nok bli en spennende sommer. Det pleide å hende mye på setra.

Linn

Da de var vel framme, begynte de å bære inn alt de hadde med seg.

Tippoldemor satte i gang å koke grøt. Med ett fikk de se tre nydelige jenter komme nedover setervollen. De hadde langt, lyst hår som skinte i gull og rakk helt ned til livet.

Tippoldefar gikk ut for å be dem inn på grøt.

Mens de satt og spiste, fikk de se at disse jentene hadde lange haler. Nå skjønte alle at de hadde fått hulderbesøk. Og det var ikke å spøke med slike ting. Tippoldefar tok grøtkjelen og kastet den mot jentene. Han hadde hørt at det skulle hjelpe å kaste stål etter dem. Plutselig var jentene som sunket i jorden. Nå kunne alle puste lettet ut. De var nok blitt kvitt huldra for denne sommeren. Etter denne sommeren fikk setra navnet Tusseli...

(Skrevet av Linn i 6. klasse.)

For lenge, lenge siden i Hedalen var det ei li som ingen likte. Alle var redde for å gå dit. Når de var der, kjentes det ut som om noen så på dem. Mange mente at det var tusser og troll der.

Guro

En kveld gikk ei lita jente som het Anne dit. Hun visste at folk trodde at det var tusser og troll der. Men hun ville undersøke det selv før hun trodde det. Da hun kom fram, så hun seg rundt. Det var veldig mørkt der, det var jo kvelden. Og så kaldt det var! Jenta satte seg på en stein og kikket seg omkring igjen. Det var ei diger steinrøys i lia, og ei nede ved elva.

Anne satt der lenge og ventet. Hun var redd, men hun ville vite om det var sant det om tusser og troll. Snart tittet månen fram. Da skjedde det noe merkelig. Anne hørte stemmer, og steinene begynte å røre på seg.

Det var mange små tusser som kom nede ved elva. Og av de store steinene oppe i lia ble det troll. Hun gjemte seg bak steinen hun satt på. Men den begynte å røre på seg. Den ble et troll som sa:" Vi er ikke farlige, men du burde gjemme deg. Ellers blir det så mye styr. " Trollet gikk ned til de andre.

Anne ble så forskrekket at hun løp rett hjem. Hun fortalte alle det hun hadde sett. Siden ble lia kalt for Tusseli. Og Tusseli ligger i Hedalen den dag i dag. Og når månen kommer opp, kommer tussene og trollene fram fra gjemmestedene sine.

(Skrevet av Guro i 6. klasse)

Det hendte i 1706 at det bodde ei gammel kjerring i ei lita stue langt inne i Hedalskogen. Hun hadde åtte unger, og det var mye styr i jula.
En dag skulle de lage smultboller. Det var det beste ungene visste.
Da moren var ferdig, fikk alle sammen en smultbolle, for alle måtte smake.

Thomas

Da begynte alle ungene å spise i midten av bollene.
Neste jul lagde moren hull i smultbollen, da begynte ungene og kalle dem smultringer.
Ungene begynte å ta med seg smultringer på skolen.
Ungene på skolen begynte å fortelle det til foreldrene.
Foreldrene begynte å fortelle det til slekta.
Derfor heter det smultringer den dag i dag.