Henriette

Det var en gang en fattig, ung og hjemløs gutt som var på vandring.

Hans største ønske var å klare å redde den skjønne prinsessen Mirabell, som var blitt tatt til fange av den onde dragen. Denne bodde blant heksene i Blokksberg.

Gutten gikk og gikk, og langt om lenge kom han til en skog. Han kunne så vidt skimte et gammelt hus i mørket. Dette vil jeg se nærmere på, tenkte gutten ( som forresten het Askeladden).

Da gutten gikk nærmere huset, fikk han se ei gammal kjerring som stod ute og rørte i ei stor gryte. "Jasså, og hvem er du?" spurte kjerringa som plutselig hadde fått øye på gutten." Jeg er Askeladden, med en stor drøm:" Jeg vil befri prinsessen Mirabell fra den onde draken i Blokksberg."

- Da har jeg jammen meg et godt råd til deg. Kjerringa fortsatte å røre i gryta. "Hva da?" spurte Askeladden. "Drikk en kopp av denne drikken, så vil du løpe så fort som et lyn og være framme om ikke alt for lenge", sa kjerringa og gav Askeladden en kopp og bad han drikke.

Askeladden så gjorde og sprang i veg. Etter en stund kom han til enden av den mørke skogen. Da så han en eng. På enga satt ei jente på alder med han selv. "Hvem er du?" spurte Askeladden jenta. "Jeg heter Mia, og mitt største ønske er å befri den kjekke prinsen Pålar, som er fanget av den onde draken i Blokksberg.

"Fint!" Sa Askeladden. "Jeg heter Askeladden og skal befri ei prinsesse som også er fanget av dragen. Sett deg på ryggen min, så løper vi til Blokksberg med en gang.

Og jenta så gjorde.

Askeladden løp og løp til han kom til en bekk der de stanset for å drikke litt friskt vann.

De hadde ikke tatt en sup før en Vann Mann gikk opp av vannet. De hoppet bakover av forbauselse. " Hvem er dere?" spurte Vann Mannen. 

" Jeg er Mia, og jeg er på vei for å redde min kjekke prins Pålar som er tatt til fange av den onde dragen!" sa Mia heseblesende. "Og jeg er Askeladden som er på vei for og re....." rakk Askeladden å si før Vann Mannen begynte å snakke.

" Mia, for at du skal greie å få tak i prinsen din, må du være sterk for å kjempe mot den onde dragen." Mia smilte.

" Ta denne fisken. Den ser kanskje ikke god ut, men spis den og bli sterk," forklarte Vann Mannen og rakte frem en rotten fisk.

Mia så rart på den, og så tok hun sakte men sikkert en bit. " Smakte ikke så aller verst  til å være en rotten fisk," sa hun og spiste opp resten så fort hun kunne for og bli kvitt den.

Da hun var ferdig, sa hun takk og dro Askeladden med seg videre så fort hun bare orket og kunne.

Etter ei lang, lang vandring kom de endelig til begynnelsen av Blokksberg, heksenes skog.

Askeladden gikk foran Mia og så ganske morsk ut. " Skal vi tørre og gå inn blant alle disse heksehusene?" spurte han Mia. Mia trakk på skuldrene, heiste på hodet og dyttet Askeladden til sides.  Det betydde ja. 

 Mia hadde allerede gått et stykke før Askeladden kom løpende etter som et lyn. Nå hadde det mest skremmende på hele turen begynt!

"Hva skjedde siden du plutselig fikk så stor fart på deg?" spurte Mia forundret.

Askeladden hev etter pusten." J… jeg s…så et g…grønt hode!" stammet han.

"Å nei a!" var det Mia bare fikk sagt før hun og Askeladden raste ned i et hull i bakken!

Begge skrek i kor, helt til de nådde bunnen." Hva skjedde?" spurte Askeladden.

"Jeg vet ikke mer enn du vet!"   nesten hylte Mia.

"Jeg ser et lys!" hvisket Askeladden. "Det er hullet vi datt igjennom, dummen!"  mumlet Mia.

" Jeg mente ikke det, da." sa Askeladden. "Jeg tror vi har kommet til en hemmelig tunnel!"

"Nå ser jeg også lyset, kom så ser vi om det er en utgang av dette hullet!" Sa Mia.

"Vi har jo ikke noe annet valg." mumlet Askeladden. Så krabbet de igjennom tunnellen sammen. Det var Mia som krabbet først, så det var hun som først så hvor det var tunnelen endte. " Hva ser du?" hvisket Askeladden. "Oi!" Så stor den er !" gispet Mia.

" Du mener vel ikke at det er onde dragens hule vi er havnet i, vel?"  hvisket Askeladden.

" Jo…. Men nå ser jeg Mirabell og Pålar også…jippi, nå har vi sjansen til å redde dem!" nesten ropte Mia.

" Hva?" sa Askeladden forvirret. "Ja, kom så dreper vi dragen, vi har sjansen nå som den sover." utbrøt  Mia. "Det grønne hodet du så i sted, var sikkert dragen sitt, kanskje han ville trekke litt frisk luft?" sa Mia mens hun hjalp Askeladden ut av tunnellen. "Se, jeg har med sverdet mitt til å drepe dragen med!" utbrøt de i kor.

De listet seg bort til dragen, klatret opp på magen dens uten problemer, så stakk de hvert sitt sverd i den store dragen.

Da våknet den! Og den freste, men det var tydelig at Mia og Askeladden hadde vunnet. De hadde hoppet ned fra magen til dragen da den hadde våknet. Og nå stod de å så på at dragen falt død om.

Nå løslot de Mirabell og Pålar. Og så levde de lykkelige alle sine dager inntil verdens ende!

 :-) Marita og Henriette