Det var mandag og alle vi i 6.og 7. lasse stod og ventet på læreren vi skulle ha i norsk.

Vi fikk som svar at departementet hadde bestemt at slik skulle det være, at det kostet for mye penger.

- Det er en bitteliten sjanse for at det blir nettskole, men da blir ikke dere nettklasse, fortsatte Arne.

Dette kan ikke være sant, tenkte jeg. Nei, det kunne ikke være sant. 

Alle synes dette var forferdelig dumt fordi det var så morsomt og være nettklasse. Du kan komme i kontakt med andre mennesker, i utlandet og i Norge. Du kan få lagt ut oppgaver, fortellinger og annet arbeid på internett. Det er veldig gøy og utfordrende.

Bare tanken på at det ikke skulle bli det til neste år gjorde oss nesten syke.  

Hele lørdag gikk jeg og tenkte på at vi ikke skulle få en sånn morsom oppgave til neste år.

Så tok jeg meg i sammen og gikk til dataen for å skrive et brev til en venninne.

Jeg fortalte om at vi var nettklasse i år, jeg skrev om hva vi gjorde på internett o.l da det plutselig rant i tankene mine at jeg bare hadde drømt.

Jeg sprang inn til mamma og fortalte alt sammen.

Gjett om jeg ble glad for at Arne ikke hadde fortalt denne dårlige nyheten.