Da vi bodde i Malaysia, brente de skogen i Borneo.

Røyken kom til Malaysia, og det ble kalt Hazen. Vi fikk masker på skolen.

De var ubehagelige, de klødde, var varme og lukta fælt. De hjalp ikke noe særlig heller. Noen uker senere fikk vi nye masker. De var også ubehagelige. De klødde, var varme og de lukta også fælt. Men de hjalp litt i hvert fall!

Bussen kjørte med vinduene åpne, så vi måtte sitte der med maskene på oss. Mrs. Theisen og Mrs. Teppen (det er rektorene) kom hver dag etter skolen inn til bussen og sjekket om vi hadde på oss maskene og selene. Det var kjedelig syns jeg.

Det er heldigvis ikke haze der nå, men det var veldig tykk røyk i Kuala Lumpur og andre steder. I Øst-Malaysia kunne de ikke engang se hånda si foran ansiktet sitt, og det var mange folk som ble syke etterhvert.

Jeg likte det ikke. Alle måtte gå med masker ute, og i noen hus kom røyken inn! Vi måtte kjøpe luftrensere som vi hadde på rommene våre og det så veldig rotete ut.

På skolen hadde vi grønne dager og røde dager. Vi kunne se hvilken dag det var når vi kom av bussen. Der stod det ei oppslags tavle og der stod det hvilken dag det var.

På røde dager måtte vi ha masker på oss hvis vi skulle ut og være så mye vi kunne inne. Vi fikk ikke engang gå ut i friminuttene! På grønne dager kunne vi gå ut uten masker. Det var kjedeligst på røde dager.