Vegard

Det var engang for lenge siden en fattig stakkar som ble kalt Per Svarting fordi han sjelden vasket seg. Han var lut lei et liv i fattigdom.Per ønsket seg bort til et sted der han kunne vasse i penger og gull.

En dag da han gikk på markedet, oppdaget han en gammel kone som ville gi han noe. Han gikk bort til henne og så at hun ville gi ham et gammelt papir.  Da han snudde seg og spurte hvorfor han fikk dette, var den gamle damen forsvunnet.

Hjemme satte han seg ned og begynte å lese.Det var et kart til et sted med mye rikdom. -Dit skal jeg dra, sa han, og så gjorde han det.

Reisen begynte ved den gamle, store skogen. Der skulle det visst være ett eller flere troll. -Her må jeg igjennom, sa Per. Da han var kommet et lite stykke, hørte han noen rope om hjelp. Da han kom fram så han at det lå en mann der.

-Hjelp meg vær så snill, jeg har gått meg bort, og trollene er ute for å ta meg, utbrøt han.
-Ja, jeg får nok hjelpe deg, men jeg er på vei til et sted der det er masse rikdom, så du får bli med meg. Jeg heter Per,sa svartingen

.-Å,tusen takk,sa mannen, -Jeg heter forresten Hans.

-Ja, Hans, da må vi vel se å starte til det rike landet da!
-Ja, det høres riktig ut, men vet du om det trollet som bor i denne skogen?

-Ehm! Det kjenner jeg ja! Men hvordan har du blitt sånn?
-Jo, det er en lang historie! Hør her: Jeg fikk et kart fra en spåkone! Med det samme hun ga det til meg, forsvant hun.

Jeg tenkte jeg kunne dra til det rike landet for å se hva som egentlig fantes der og finne ut om jeg kunne bli litt rikere! (Du vet jeg er hans Høyhet Lord Hans den 4.)

Men trollet var altfor sterkt for meg, og det var så vidt han ikke rev meg i filler med de seks hodene sine! Nei, disse slags troll er ikke for meg, jeg har altfor myk hud.

Han fikk plutselig øye på de fillete klærne sine og skrek: ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ, de nye klærne mine!

-Kan jeg få se på det kartet? spurte Per.
-Så klart, her er det. Den litt-høy-på-pæra mannen mumlet noe mens han ga kartet til Per.
-Men, dette er jo likt! utbrøt Per. Det er det samme som jeg fikk av spåkona. Det betyr at hun har en grunn til at hun gjorde det.

Jeg tror nok uheldighvis vi må dra gjennom skogen sammen, sa han og tittet på mannen som drev med å stelle det lange og bustete håret sitt!

De dro av sted.  Hans Høyhet Lord Hans, var ganske bortskjemt og maste hele tiden.

Det var ikke så godt for’n Per. Turen ble liksom lengre og lengre!
Per stanset. Han var sliten og satte seg ned for å hvile og spise litt av matpakken. Hans hadde ikke noen matpakke, så han måtte selvfølgelig få litt av Pers sin.

De kom endelig utenfor trollet sin hule og gikk på tå så trollet ikke skulle merke dem. Men det ene av hodet til uhyret var lysvåkent og det hørte hva som foregikk. Han vekket de andre og snart var de lysvåkne alle sammen.

Trollet kom ut av hulen og det ble et sekund med stirring. Plutselig skrek Per til Hans: "LØP"!
-Jeg kan da ikke løpe! ropte han sint! Jeg er en lord, er ikke skapt til sånt noe. Du kan løpe selv!

-Men det er jo det jeg gjør jo!!!!
Hans var det lette offeret for trollet, og det varte ikke lenge før han befant seg i de møkkete og grove hendene til trollet.

Per måtte visst flyge etter hans dumme partner. Svartingen tok ut av buksebeltet en rusten kniv han hadde fått av oldefaren sin.

Han rev av det første hode til trollet, og trollet hylte av at det var så vondt. Det neste hodet var litt vanskeligere å rive av.

Endelig var han kommet til det sjette! Det hodet hadde bare et brunt øye og håret grått. Per stivnet. Det var nesten som at trollet hypnotiserte han. Øyet hans falt inn i de blå øyenene til Per.

Han ble slått i hodet, og da han våknet, befant han seg i trollet sitt hule. Han tenkte fort mens han hørte en kjent stemme si:
-Nå! Endelig våknet du!

Per tenkte fort hvordan han skulle få dem ut av hulen mens Hans maset om hvordan alt var så tragiskt.

Da trollet sovnet etter at han hadde "lekt" med de nye gjestene sine, startet Per planen sin. Han hadde fått øye på en lang bit jern som var spiss på slutten. Den brukte trollet til å ordne sotet i peisen.

Han hadde til og med en peis, han var et ganske rikt troll. De stakk den pinnen inn i øye på’n slik at han ble blind.

Den andre morgenen var de frie, siden trollet ikke kunne se at de gikk ut når han skulle lufte seg.

De kom endelig til det "rike landet". Men de fant ikke noe rikdom der. Kartene hadde også et kryss der det stod "rikdom". De gravde der de mente det viste .(Det vil si at Per gravde fordi Hans sa at han ikke kunne slite sin håndkraft!)

Der fant de et kart hvor det stod: "Den som ikke kan lykkes alene, må finne noen man ikke kan mene er av samme sort."  Begge to forstod hva det betydde!

Dette eventyret, ender ikke med at helten blir død, eller skadet, men noe verre!   Per og Hans bodde fra den dagen sammen!